Brakseier for Boris Johnson – blir statsminister og partileder

Johnson var soleklar favoritt i lederkampen som startet da May varslet sin avgang for to måneder siden. May kunngjorde at hun ville gå av etter flere forgjeves forsøk på å få Parlamentet til å vedta hennes utmeldingsavtale med EU.

Johnson har sagt at han vil ta Storbritannia ut av unionen når fristen går ut 31. oktober – enten det foreligger en avtale eller ikke. Han har sagt at han vil reforhandle avtalen May kom fram til, og som Parlamentet har avvist flere ganger, men både unionen og flere medlemsland har gjort det klart at det er uaktuelt å gjøre vesentlige endringer.

Den tidligere utenriksministeren og London-ordføreren var en av ti kandidater som meldte seg på i kampen om ledervervet. Etter flere avstemninger i parlamentsgruppen, gikk han og utenriksminister Jeremy Hunt videre til uravstemning blant partiets medlemmer.

Johnson fikk 92., 153 stemmer, mot 46.656 for Jeremy Hunt. Resultatet ble kunngjort av Cheryl Gillan fra den såkalte 1922-komiteen, som har vært med på å organisere ledervalget.

Etter å ha vunnet kampen om ledervervet, kommer Johnson formelt til å overta som statsminister onsdag.

LES OGSÅ: Brexit-analyse: «Det er et regnestykke som ikke går opp, og øyriket framstår som kaotisk og ydmyket»

Intern motstand

Selv om Johnson slo Hunt med god margin, må han belage seg på motstand også i egne rekker når han tar over.

Flere ledende toryer har advart Johnson og sagt at han kan få et kort liv ved makten dersom han fortsetter å være like uforsonlig i brexit-spørsmålet, der han er på kollisjonskurs med Parlamentet, skriver The Guardian. I de mange avstemningene som har vært om veien ut av EU, ble det klart at nasjonalforsamlingen ikke var innstilt på å forlate unionen uten noen avtale.

Forlater skipet

Flere regjeringsmedlemmer har på forhånd varslet at de ville trekke seg så fort det ble klart at Johnson overtar etter May. Utviklingsminister Rory Stewart – som var en av lederkandidatene tidligere i prosessen – finansminister Philip Hammond og justisminister David Gauke har alle gjort det klart at de ikke vil sitte i Johnsons regjering.

Statssekretær Alan Duncan i utenriksdepartementet ville ikke engang vente til Johnson var valgt, men trakk seg mandag. Han ville også ha en hastedebatt i Underhuset om støtten til Johnson – eller mangelen på dette. Forslaget, som blir oppfattet sin en ganske aggressiv handling, ble avvist av Underhusets leder, John Bercow.

Statssekretær Anne Milton i utdanningsdepartementet trakk seg etter Mays siste regjeringsmøte tirsdag, bare minutter før resultatene av uravstemningen ble lest opp.

LES OGSÅ: Skarpere fronter i Brexit

Finansuro

Men det er ikke bare intern og politisk uro den nye lederen må forholde seg til. Finansmarkedene er nervøse, fordi de anser en hard brexit som mer sannsynlig med Johnson ved roret. Uten en avtale vil forholdet til EU være uavklart, noe som blant annet vil gå ut over handel og samferdsel.

– Det er mye som antyder at det kommer til å være veldig turbulent i månedene som kommer, sier seniorstrateg Richard Falkenhäll i banken SEB til det svenske nyhetsbyrået TT.

Er det noe finansverdenen ikke liker, er det usikkerhet, og helt siden det ble klart at Johnson kunne bli Mays arvtaker, har markedet vært negativt. Det klareste tegnet på det er at pundet er svekket, noe flere analytikere tror vil fortsette.

– Det er helt klart knyttet til Boris Johnson og frykten for en utmelding uten avtale. Finansmarkedet er urolig for hvordan dette skal gå, sier Morten Lund i Nordea.