Den pakistanske organisasjonen mottok penger fra Kirkens Nødhjelp (KN) over fire år, fram til utbetalingene ble stoppet etter et kontrollbesøk i 2017, skriver Bistandsaktuelt. Samarbeidet skulle «styrke menneskerettighetene og arbeide for en fredelig utvikling i en konfliktherjet del av landet».
Svindelen er en av de mest omfattende KN har vært utsatt for, og skal ha involvert alle ledd i partnerorganisasjonen. De har valgt ikke å politianmelde saken i Pakistan, etter diskusjoner med advokat i landet.
Økonomisjef Anders Østeby beskriver forholdet som «en gjennomgående svindel som har preget hele organisasjonen hos samarbeidspartneren», og sier at svindelen har skjedd «fra topp til tå».
Får kritikk fra Norad
Ifølge et notat Bistandsaktuelt har fått innsyn i, er Norad kritiske til hvordan KN har fulgt opp prosjektene i Pakistan. Norad og Utenriksdepartementet (UD) har fått tilbakebetalt de 2,5 millionene fra denne saken, samt 66.000 fra andre mislighold blant KNs partnere i landet.
Totalt har UD fått tilbake 4,92 millioner kroner i forbindelse med misligholdssaker i bistandssektoren i andre kvartal i år.
Men oppstår det en slik sak i framtida, kan altså Kirkens Nødhjelp slippe å betale tilbake pengene – om de rydder opp selv.
LES MER: Stoler for mye på lokale
Nye regler: rydder du opp selv, slipper du tilbakebetaling
I desember i fjor ble det vedtatt nye regler for tilbakebetaling av misligholdte midler til statskassa. Dersom organisasjonene selv avdekker at det er mislighold hos partnere, og rydder opp i forholdene på egen hånd, skal de heretter slippe å betale tilbake disse midlene.
Strømmestiftelsen og Digni er de første bistandsorganisasjonene som nyter godt av disse regelendringene.
Beløpene er små: Strømmestiftelsen skal slippe å betale tilbake 12.800 kroner som ble underslått i Sør-Sudan, mens Digni slipper å betale tilbake 2.000 kroner fra et prosjekt i Liberia.
LES MER: Svindlet idrettsbistand for fem millioner
Vil dele risikoen
Digni er glad for en mer pragmatisk modell på området. Samtidig vil de at norske myndigheter skal ta en større del av risikoen enn i dag.
– Jeg ser for meg at det burde vært mer risikodeling. I dag blir sivilsamfunnet sittende med hele risikoen. Vi blir oppfordret – og ønsker – å gå inn i områdene med mest fattigdom, de mest sårbare og risikoutsatte områdene, sier generalsekretær Hjalmar Bø til Vårt Land.
– Tidligere ble man bare straffet
Den nye ordningen skaper et insentiv for å rapportere svindelsaker, mener han.
– Tidligere ble man på en måte bare straffet, man både tapte pengene og måtte betale beløpet tilbake, sier Bø.
Generalsekretæren ønsker seg imidlertid en videre debatt om tilbakebetalingen.
– Vi ønsker å se om man kan finne en ordning der man også i andre typer saker kan slette tilbakebetalinger.
Vil flytte ting nedover i systemet
Bø vil også ha en større differensiering av ressursbruken i ulike misligholdssaker.
– I saken i Liberia brukte både vi og Norad mer ressurser på etterforskningen enn verdien som ble underslått, sier han.
Bø ønsker en mulighet for å etterforske og kvittere ut mindre misligholdssaker på et lavere nivå, istedenfor at alt må opp til topps.
– Så kan det rapporteres oppover i systemet at her har det vært en sak og den er ferdig etterforsket, istedenfor at det skal brukes masse ressurser oppover gjennom hele kjeden, sier han.
– Bruker allerede enorme ressurser
Digni-generalsekretæren sier at den nye regelen ikke vil føre til at Digni bruker mer ressurser på kontroll og granskning av sine partnere.
– Vi bruker allerede enorme ressurser på å forebygge og følge opp sakene som meldes inn. Vi har brukt mye ressurser på å styrke internkontrollen og økonomiforvaltningen i hele kjeden, sier Bø.