Etter 2. verdenskrig var det sju grensemurer eller -gjerder i verden, et tall som nå skal ha steget til minst 77, ifølge Elisabeth Vallet, professor i geografi ved University of Quepec-Montreal.
En stor del er reist etter terrorangrepet 11. september 2001, og deretter i kjølvannet av migrantbølgen i 2015–2016.
LES MER: Her splitter gjerdet familier mellom to land
Mexico/USA: Den politisk mest betente grensemuren nå er mellom USA og Mexico, som president Donald Trump har satt seg som mål å fullføre.
India: Siden 1993 har India gradvis gjerdet inne grensen mot Bangladesh for å stanse migranter.
Israel: En av de mest kjente og omstridte i dag er Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden, bygget delvis inne på okkupert område.
LES MER: Reiser murer og gjerder for å bremse flukten
Ungarn: Etter migrantbølgen i 2015–2016 reiste Ungarn grensegjerder mot Serbia og Koratia. Flere europeiske land gjorde tilsvarende på strekninger utsatt for migranter.
Spania: I de spanske enklavene Ceuta og Melilla på den nordafrikanske kysten har Spania reist grensegjerder mot Marokko, hovedsakelig for å stanse ulovlige migranter.
Nord-Irland: Det ble reist en rekke såkalte fredsmurer i Belfast og andre nordirske byer under konflikten mellom probritiske protestanter og katolske republikanere.
Kypros: På Kypros er det sperringer mellom den greske og tyrkiske delen av øya, inklusive i hovedstaden Nicosia.
LES MER: En mur falt mens andre reises
Marokko: En sandbarriere på 2.700 kilometer mellom Marokko og det okkuperte Vest-Sahara har vært på plass siden 1970-tallet.
Saudi-Arabia: Saudierne har anlagt 900 kilometer med sandbarriere og gjerde langs grensen mot Irak. Landet har også delvis etablert sperringer på grensen til Yemen.
LES MER: Trygge med fredsmurar
