Nyheter

Vil han bli eller gå?

Utenfra og innenfra Oslo katolske bispedømme har spørsmålet vært reist om biskopen fortsetter etter alt som har skjedd.

Biskop Bernt Eidsvig ønsker ikke å uttale seg nå om det er aktuelt for ham å be om å fratre som biskop i Oslo, ifølge Hans Rossiné, kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme (OKB). Han viser til at biskopen i et intervju på katolsk.no i 2018 sa at han ved to anledninger «bad Roma om å kunne tre tilbake»: I november 2014 og i februar 2015 da han ble siktet for grovt bedrageri.

– I vår kirke søker man imidlertid ikke bispestillinger; man kan heller ikke bestemme når man slutter i tjenesten. Roma mente jeg skulle fortsette, sa Eidsvig i intervjuet.

LES MER: Biskopen ville tre til side – fikk nei

Ansvarlig

I sosiale medier har katolikker diskutert biskopens framtid etter at Høyesteretts ankeutvalg satte punktum for OKBs krav om å slippe å tilbakebetale offentlig støtte. Også en kommentar i Dagsavisen av Helge Simonnes, tidligere sjefredaktør i Vårt Land, er blitt diskutert. Simonnes mener at det vil være riktig at Eidsvig nå trekker seg som biskop, «for å markere at øverste leder sitter med et endelig ansvar». Han viser til økonomisk tap, omdømmetap og at uenigheten blant mange katolikker om hvordan ledelsen har opptrådt for å forsvare det som har skjedd, har skapt sterke gnisninger, og mange medarbeidere har sluttet. «Når det rettslige punktum nå er satt, er det virkelig grunn til å spørre hvilke konsekvenser dette får for den øverste ledelsen i Oslo katolske bispedømme», skriver Simonnes. Han mener at en slik retrett kan være starten på en nødvendig fornyelse av Den katolske kirke i Norge.

LES MER: Anker ikke til menneskerettighetsdomstolen – lover å betale og gå videre

Ny vurdering

I en kommentar på Facebook viser Håkon Bleken, katolikk og advokat i firmaet Haavind, til at Eidsvig etter eget utsagn har sagt seg villig til å tre tilbake, og at «spørsmålet bør være om han bør spørre én gang til. Denne saken kommer til å hefte ved ham resten av embedstiden, dessverre».

Bleken understreker i en annen meningsutveksling at «OKB er straffedømt for grovt uaktsomt bedrageri og har betalt en bot på 2 millioner kroner». «Det dreier seg om et grenseløst mismanagement fra ledelsen i bispedømmet med biskop Eidsvig i spissen. I enhver annen organisasjon hadde administrerende direktør vært ute for lenge siden». Bleken spør om det kan være aktuelt med en undersøkelseskommisjon, og antyder at det kan bidra til å få luftet ut og skape transparens og åpenhet.

LES VÅRT LANDS LEDER: «Oslo katolske bispedømme må offentliggjøre rapporten»

Claes Tande er katolsk prest i Sandefjord og har den akademiske graden lisensiat innen katolsk kirkerett. Han forstår at Vatikanet i 2014 og 2015 ikke ønsket at Eidsvig skulle gå av som biskop i Oslo.

– Hvis Roma skal ta imot en avskjedssøknad fra biskopen, skal de ha en seriøs grunn til å godta den, sier Tande.

Han mener at saken i 2014 og 2015 var på et tidlig stadium, og at det skulle mye til for at Vatikanet godtok søknaden før mer var avklart. Nå er både straffesak og sivilsak endelig avgjort, og Tande mener at Bleken kan ha et poeng i at biskopen nå kanskje kan be Roma om en ny vurdering.

– Da betinger det at Roma har energi og evne til å sette seg inn i masse rettspapirer for å foreta en egen vurdering, sier Tande.

LES MER: Granskinga etter medlemsrotet ble aldri offentliggjort - kan skje nå

Ingen erkebiskop

Ifølge Tande er Norden er ett av tre områder i verden som ikke er organisert som kirkeprovins. De andre er Sveits og området rundt Roma. Det kan gjøre norsk kirkeledelse mer overlatt til seg selv. Tande mener at det ville vært fint om Norden ble en kirkeprovins, med erkebiskop i Lund i Sverige.

– I moderne kirkerett har erkebiskopens tilsynsansvar ikke vært like sterkt som i gammel kirkerett. Kanskje bør hans myndighet utbygges noe igjen. Varslingsprosedyrene for overgrepssaker kan innebære at erkebispedømmenes stilling blir styrket.

---

Bernt Eidsvig

  • Viet til biskop i Oslo katolske bispedømme i oktober 2005. Er 66 år.
  • Ble i 2015 siktet for grovt bedrageri av rundt 50 millioner kroner i offentlig støtte sammen med økonomisjefen i bispedømmet. Statsadvokaten henla ­siktelsen mot biskopen. Økonomilederen ble frikjent. Bispedømmet ble kjent skyldig i grovt uaktsomt bedrageri og idømt en foretaksbot på to millioner kroner i Oslo tingrett i 2017.
  • Stat og kommune har krevd tilbakebetalt til sammen 80-90 millioner kroner i offentlig støtte, som bispedømmet er i gang med å betale.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter