Nyheter

Får endelig bevege seg fritt i Norge

Den afghanske familien som flyttet inn i Hønefoss kirke etter å ha blitt hentet ut fra kirkeasyl i Fitjar, får nå oppholde seg midlertidig i Norge. Prost Kristin Moen Saxegaard håper UNE nå vil tro på familiens historie.

– De har bodd i kirken vår siden 18. mars 2018, så de er veldig glade for å kunne gå fritt ute, sier Kristin Moen Saxegaard, prost i Ringerike.

Familien kom til Norge i 2015 og søkte om beskyttelse fra forfølgelse i hjemlandet, fordi kjærlighetsforholdet mellom mor og far var i strid med ønskene til kvinnens familie. I 2016 konverterte mannen til kristendommen. UNE betviler mannens troverdighet og har ikke gitt familien medhold i sin søknad om oppholdstillatelse.

Av frykt for å bli returnert til Afghanistan, gikk familien i kirkeasyl hos frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland i Fitjar. Politiets utlendingsenhet mente dette bygget ikke kunne kalles kirke, og valgte derfor å pågripe familien. Pågripelsen skal ifølge familien ha vært brutal og traumatisk for barna.

LES OGSÅ: Politiet innfører nye rutiner for pågripelse av asylbarn

Ny informasjon

Familien anket utvisningsvedtaket fra UNE. Fordi de ikke fikk oppholde seg i Norge mens de ventet på rettssaken, gikk de i kirkeasyl i Hønefoss kirke. Rettssaken som skulle startet 18. juni, er nå blitt avlyst.

– Rettsaken blir stoppet siden UNE ber om mer tid til å behandle omgjøringsbegjæringen vi sendte i fjor. Den fikk vi avslag på etter kort behandlingstid. I forberedelsene til rettssaken ble det påpekt av vår advokat at det er ny viktig informasjon som UNE ikke har tatt stilling til, derfor har de nå gått med på å behandle på nytt, sier Saxegaard.

– Hvilke ny informasjon er det UNE ikke har tatt stilling til?

– Det handler om at kvinnen har konvertert til kristen tro og at et av barna er under behandling for traumeskade fra flukt og flere pågripelser av politiet. Dette er ny informasjon for UNE. Tidligere har de tatt stilling til mannens konvertering til kristendommen. Han ble døpt i 2016, mens kvinnen ble døpt i 2017. Derfor har ikke hennes sak blitt prøvd enda.

– Har du tro på at de vil få opphold til slutt?

– Jeg har tro på at de skal få opphold til slutt. Jeg tror på deres historie, og den gir dem beskyttelsesgrunnlag.

– Kommer Hønefoss kirke til å la familien få kirkeasyl hvis det blir aktuelt igjen?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Det er bare en dag siden de fikk midlertidig opphold. Vi vil uansett følge dem til saken er ferdig.

LES OGSÅ: Kirketillitsvalgt kritiserer kirkeasyl.

Ny vurdering

– Lagmannsretten har avsagt kjennelse om stansing fordi UNE har besluttet å vurdere klagernes sak på nytt, sier fungerende seksjonssjef Katinka Kaupang til Ringerikes blad.

Hun opplyser at UNE skal behandle opplysninger som tidligere ikke er vurdert.

– Rettssaken er stanset i påvente av at UNE har fattet en endelig avgjørelse i saken, sier Kaupang.

Familiens advokat Terje Einarsen var forberedt på å forsvare familien i rettssaken som nå er avlyst.

– UNE mener historien om hvorfor de flyktet til Norge er usannsynlig og at konverteringene er lite troverdige. Jeg vil argumentere for at de har fortalt en troverdig historie helt fra begynnelsen.

Advokaten mener at sakens kjerne er om ekteparets kjærlighetshistorie er troverdig.

– De møttes da han kom for å hente vann fra en brønn inne på en eiendom som tilhørte hennes søsters familie. Familien til mannen hadde lov til å komme dit for å hente vann på grunn av en avtale dem imellom. De utviklet et veldig forsiktig forhold gjennom et års tid, når hun var på besøk hos søsteren. En dag ble det klart at hun skulle tvangsgiftes med en mye eldre mann i Taliban, og de unge sto da overfor et valg. De valgte å flykte sammen til Herat i Afghanistan hvor de fikk to barn. Etter fire år fikk familiene greie på hvor de var og de flyktet fra Afghanistan.

Dårlige odds

Torunn Wimpelmann ved Christian Michelsens Institutt har bodd i Kabul og forsket på vold i Afghanistan. Einarsen ønsker å bruke henne som vitne til å forklare at ungdom i Afghanistan er mer opprørske mot foreldregenerasjonens normer enn mange i Vesten har inntrykk av.

– Wimpelmann har god kjennskap til denne type problemstillinger og vil forklare sannsynligheten for at unge flykter fra tvangsekteskap. Vi mener at på grunn av mer informasjon fra andre land, er det stadig flere unge afghanere som tar sjanser for å unngå tvangsekteskap.

Hvordan er statistikken for å bli trodd i lignende saker?

– Tall fra UNE viser at de som viser til flukt fra tvangsekteskap eller utenomekteskapelige forhold, bare har blitt trodd i 1 av 109 saker. Det viser at UNE er svært skeptisk til tvangsekteskap som grunnlag for asyl.

– Hva skjer videre nå?

– Vi har anmodet til full nemndbehandling i UNE, slik at vi får med lekfolk og anledning til å føre vitner som kan belyse denne saken skikkelig.

Les mer om mer disse temaene:

David Sviland

David Sviland

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter