Heiser varselflagg om norsk bistand

Evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i bistandsdirektoratet Norad påpeker «utydelige resultater om norsk bistand» når han fredag legger fram den uavhengige avdelingens årsrapport.

Hovedkonklusjonen er at bistanden har for mange diffuse mål, og at det er for mye uklarhet i forvaltningen og gjennomføringen til å etterspore hva som egentlig blir oppnådd.

LES MER: Bistand gir resultater

Ingen krise, men kritikk

Selv om evalueringsvirksomheten ikke viser at norsk bistand er i krise, er kritikken tydelig:

«Evalueringen gir ikke entydige svar på hva som oppnås gjennom norsk bistand, men reiser et varselflagg om at forutsetningene for resultatoppnåelse for tiden ikke er optimale. Uklarhetene (...) bidrar til å gjøre det vanskelig å trekke klare konklusjoner om resultatene av bistandsinnsatsen».

Litt forenklet forteller årsrapporten at de rundt 35 milliarder kronene Norge årlig bruker på bistand burde oppnådd bedre resultater, og at det er vanskelig å vite hvilken effekt bistanden har. Mye av kritikken handler om at uklare roller og ansvarsplassering i ulike deler av forvaltningen kan være et alvorlig hinder for å oppnå resultater.

LES OGSÅ: Klima forverrer konflikter

Bistandsreform på gang

Det advares mot stadige endringer i bistandsprioriteringer, som for eksempel når en ny statsråd kommer inn og skal markere sitt partis bistandspolitikk, men også om et akutt behov for å reformere forvaltningen av norsk bistand.

Denne reformen har dratt i langdrag, delvis på grunn av motstand fra politisk opposisjon og bistandsfaglig ekspertise mot en modell der Høyre ønsket at bistanden primært skulle forvaltes av Utenriksdepartementet. Kritikerne fryktet at et vingestekket Norad samtidig ville underminere myndighetenes langsiktige, bistandsfaglige kompetanse.

Ulstein valgte annen modell

Da KrF kom i regjering konkluderte partiets utviklingsminister Dag-Inge Ulstein motsatt av hva forgjengeren ønsket. Nå går regjeringen for en modell der Norad får ansvar for større deler av bistandsforvaltningen, mens UD får et mer rendyrket ansvar for politikkutvikling og den overordnete innrettingen av bistanden.

Det gjenstår imidlertid krevende arbeid og avklaringer for å få satt reformen ut i livet.

LES MER: Vant bistandskamp

Kritikk mot prosjekter

Flere evalueringer det siste året gir grunn til bekymring:

• I et norsk-indisk partnerskapsinitiativ til 800 millioner kroner inngikk det fire hjemmebesøk fra helseaktivister til familier med barn under 12 måneder, for å informere om blant annet kosthold og barnestell. Ifølge evalueringen fikk under halvparten av familiene de besøkene de skulle ha, og det var umulig å si noe om effekten av tiltaket.

• I en annen del av prosjektet skulle jordmødre sammen med helseaktivister besøke familier med syke nyfødte, men fordi betaling til jordmødrene ikke var avklart med indiske myndigheter, fikk svært få barn oppfølging av jordmødre.

• Evalueringen av hvordan menneskerettighetene etterleves i bistanden til næringsutvikling, klarte ikke å svare på hvor godt dette ble ivaretatt, på grunn av mange uklarheter i oppfølgingen i de ulike delene av bistandsforvaltningen.

Komplisert bistand

Enkelteksempler innebærer ingen dommedag over norsk bistand, men viser hvor vanskelig det kan være å nå mål og å måle resultatene. Det viser samtidig hvor innfløkt bistand faktisk er. Som bistandseksperten Jonathan Glennie har uttrykt det: «Bistand er ikke rakettforskning, det er mye mer komplisert enn som så».

En godt gjennomført reform av forvaltningen av norsk bistand vil uansett være et viktig steg videre. Dette må også innebære at myndighetene bygger opp en bedre bistandsfaglig ekspertise som over tid kan konsentrere seg om færre satsingsområder, og der målene ifølge Bastøe gjerne kan bli litt mer konkrete og mindre «overambisiøse».

LES MER: Gir svakeste forkjørsrett

Ønsker færre gode formål

Agenda-rapporten Norsk bistand ved et veiskille spiller inn noen av den samme kritikken om at norsk bistand blir pålagt stadig flere gode formål den skal løse, som for eksempel reduksjon av klimautslipp og marin forsøpling.

Rapporten anbefaler tydeligere og mer langsiktige politiske grep, innrettet primært mot de fattigste landene og menneskene. Dette må forankres i altruistiske og solidariske verdier, uten å skjele til kortsiktige politiske og økonomiske egeninteresser som sikkerhet, stabilitet og migrasjon.

Dette er råd Ulstein og KrF stort sett kan slutte seg til, men det er litt av en utfordring å meisle ut en konsentrert, forutsigbar, effektiv og langsiktig bistandspolitikk som samtidig kan overleve våre skiftende politiske konjunkturer.