– Ingen selvsagt sammenheng mellom nasjonalstat og kirke

– Dersom kun halvparten av befolkningen er medlem av Den norske kirke, er det enda større grunn til ikke å gå bort i fra dagens ordning der Den norske kirke likebehandles økonomisk med andre tros- og livssynssamfunn, sier Ingvill Thorson Plesner.

Hun er menneskerettighetsforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

LES MER: Tre av fire går i samme frimenighet, nå skal de meisle ut trospolitikken.

Reiser spørsmål

52 prosent av befolkningen vil være medlem i Den norske kirke i 2039 viser en ny fremskriving utført av statistikkforsker Helge Brunborg på oppdrag fra Kirkerådet. Resultatene fra rapporten ble presentert i Vårt Land tirsdag.

Også samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL) går inn for en finansieringsordning der Den norske kirkes statsstøtte baseres på antall medlemmer, på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn. Det viser høringssvaret fra STL til den nye tros- og livssynsloven som skal vedtas av Stortinget før sommeren.

Den norske kirke ønsker derimot å videreføre en variant av dagens ordning, der Den norske kirke får utbetalt et sekkebeløp, som støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene deretter beregnes ut i fra (se faktaboks).

– Den norske kirke har en historisk og størrelsesmessig særstilling i Norge, og det vil den ha også i 2039. Men det fremstår rart at et trossamfunn bare 50 prosent av befolkningen er medlem av skal få utbetalt statsstøtte på en helt annen måte enn alle andre tros- og livssynssamfunn, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

LES MER: Avviser at tro er glemt i kulturmeldingen.

Kan gi motsatt virkning

Ingvill Thorson Plesner mener imidlertid at nedgangen i medlemstallene i Den norske kirke kan mobilisere politikere til handling.

– Når Den norske kirke får mindre oppslutning, kan noen politikere ønske å opprettholde støtte som gjør at kirken fremdeles skal ha mulighet til å være landsdekkende. På den andre siden vil de mindre trossamfunnene argumentere med at de også har medlemmer over hele landet, og burde få muligheten til å være landsdekkende, sier hun.

LES MER: Grande: Troslov skal redde steinkirker.

Naturlig

Sturla Stålsett er professor på MF vitenskapelig høgskole og ledet i sin tid Stålsett-utvalget, det regjeringsutnevnte utvalget for en helhetlig tros- og livssynspolitikk. Rapporten, som var ferdig i 2013, la vekt på Den norske kirkes rolle i et stadig mer flerreligiøst Norge.

– Tallene i den nye framskrivingen er en naturlig konsekvens av at befolkningssammensetningen endrer karakter, og ikke et resultat av at folk melder seg ut av kirken, sier Stålsett.

Han påpeker at folkeforflytninger fører til at sammenhengen mellom nasjonal og religiøs tilhørighet ikke lenger er selvsagt.

– Det er ikke en svakhet, sett med kristne øyne. Kristendommen er nettopp økumenisk og internasjonal. Likevel ser vi et økende politisk press i andre land på å styrke samhørigheten mellom nasjonalstaten og kirken, for eksempel i Sverige og Danmark.

LES MER: Mener ny troslov diskriminerer.

Absurd argument

Stålsett viser til Helge Brunborgs kommentar i gårsdagens Vårt Land om at «det kunne ha lønt seg for Den norske kirke å si nei til innvandring for å holde medlemsandelen oppe».

– I en norsk kontekst er det heldigvis et absurd argument, men vi ser likevel at det finner tilslutning i andre land. Det må Den norske kirke være oppmerksom på. Slike argumenter viser hvor meningsløse konsekvensene kan bli når en kirke eller et religiøst fellesskap bare er opptatt av sin egen kjøttvekt.

– Mener du Den norske kirke burde frasi seg noen av de historiske privilegiene den har, for eksempel at statstøtten ikke regnes ut i fra medlemstall?

– Det er ikke nødvendigvis en én-til-én sammenheng mellom finansieringsmodell og likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det er et komplisert regnestykke.

– Hvor lav oppslutning må Den norske kirke ha før politikerne ikke lenger er villige til å støtte den i like stor grad som i dag? 

– Jeg tror ikke politikere tenker så snevert om tall, men ser den avgjørende forskjellen på verdier som kan telles og verdier som teller, men ikke kan telles. Folkekirkens oppgaver blir ikke færre eller mindre betydningsfulle selv om færre er medlemmer i Den norske kirke, svarer professoren.

Han ser ingen grunn til at finansieringsmodellen for Den norske kirke bør endres i framtiden.

– Det er en bred konsensus om en aktiv tros- og livssynspolitikk i Norge, og jeg ser ingen grunn til at det skulle endre seg.