Reagerer på kirkedonasjoner

– I lys av de grusomme terrorangrepene første påskedag på Sri Lanka, håper jeg det blir enda større giverglede, internasjonal solidaritet og sympati til ofrene og gjenoppbyggingen der enn vi har sett i forbindelse med Notre-Dame, sier Linda Noor, leder av Minotenk.

Etter at katedralen Notre-Dame i Paris forrige uke stod i flammer har engasjementet og givergleden vært stor. På kort tid var over 7 milliarder norske kroner donert for å få gjenreist den ikoniske kirken med en 850 år gammel historie. Under en uke senere blir minst 290 mennesker drept under terrorangrep i kirker og hotell på Sri Lanka.

– Det er lett å få en vond bismak i munnen av at vi ikke bryr oss nok om den menneskelige lidelsen som skjer, sammenlignet med den voldsomme oppmerksomheten rundt Notre-Dame, mener Noor.

LES OGSÅ: Reagerer på «whataboutism»

– Gi heller penger til malariofre

Hun får støtte fra samfunnsdebattant og filosof Aksel Braanen Sterri som mener det finnes mer fornuftige formål pengene til Notre-Dame kunne blitt brukt på.

– Støtten i en slik stund som på Sri Lanka spiller i alle fall to formål. Den hjelper i nødens stund samtidig som den viser sårt tiltrengt solidaritet, sier Sterri.

Han legger til at en kynisk konsekvensetiker også ville spurt seg om det finnes enda mer effektive tiltak man kan støtte, spesielt med tanke på at mange føler seg kallet til å gi i slike nødssituasjoner.

– At det jevnlig dør flere av malaria vekker mindre empati og mindre giverglede. Er man først og fremst opptatt av å forhindre død og lidelse bør en trolig heller gi til tiltak som forhindrer malaria, mener Sterri.

LES MER: Pengegaver strømmer inn til gjenoppbygging av Notre-Dame

Uhyre privilegerte

Linda Noor er fascinert over at så mange nordmenn føler for å vise frem at de har en kobling til Notre-Dame.

Samtidig at hun forstår den kulturelle betydningen til katedralen og at det kan få en smitteeffekt på sosiale medier når noen først åpner lommebøkene.

– Dette er såklart en tragedie fra et kulturhistorisk ståsted, men ingen menneskeliv gikk tapt. Det er ikke ofte at reelle katastrofer utløser den samme spontane givergleden, sier hun.

– Vitner reaksjonene om en slags kulturell narsissisme: At vi er mer glad i «våre egne» gamle bygninger enn å hjelpe folk som virkelig trenger det?

– Reaksjonene på Notre-Dame, viser hvor mange som har fine feriedager i Paris og illustrerer hvor uhyre privilegerte vi er.

Hun mener det er «vanskelig å hekte oss selv så personlig til urettferdigheten rundt om i verden».

– Samtidig er den rike delen av verden med på å skape den globale skeivfordelingen av ressurser. Det er ikke like stas å skrive om på Facebook, sier hun.

LES MER: Macron lover å gjenoppbygge Notre-Dame etter brannen

Ingen Gud i tempelet’

Også Petter Olsen, redaktør for Indremisjonsforbundets hovedorgan Sambåndet, er kritisk til pengestrømmen. Han spør om det er rett å bruke så «kolossale summer på et byggverk».

– Det første jeg tenker er at Gud ikke bor i hus gjort av hender. For utbredelsen av Guds ord og dets virkning i samfunnet, er ikke dette nødvendig, sier Olsen.

– Jeg kan likevel forstå at man ønsker å bygge opp igjen katedralen med tanke på den kulturhistoriske betydningen og at dette er et signalbygg for Frankrike, sier han.

LES MER: Idéhistoriker er spent på om brannen vil brukes av nasjonalistiske krefter.