‘Det var Gud som led’

– Dersom den kristne kirke skulle 
lagt Eikrems syn til grunn, ville mye av det som skjer denne påsken ikke ha noen betydning, sier Harald Hegstad, professor i systematisk teologi ved MF Vitenskapelig høyskole.

BAKGRUNN: Det provoserende korset

Oppgjør med Asle Eikrems bok

I en ny artikkel publisert i Teologisk Tidsskrift tar Hegstad et kraftig oppgjør med boken God as Sacrificial Love av kollegaen Asle Eikrem, også han professor i systematisk teologi ved samme institusjon. I fjor skapte Eikrems synspunkter stor debatt i Vårt Lands spalter.

I boken argumenterer Eikrem blant annet for at vi må skille mellom Jesu død og måten han døde på. Strengt tatt, hevder Eikrem, var Jesu død på korset ikke nødvendig.

– Det et lidende menneske trenger er en venn som i sin medlidelse strekker ut en hånd til henne for å hjelpe henne opp av grøften. Ikke at denne vennen kaster seg ned i grøften sammen med henne, sier Eikrem.

LES OGSÅ: 'Jesus ble sin egen torturist'

Viser til kirkens tradisjon

Hegstad er sterkt kritisk til argumentene i Eikrems bok. Årsaken er korsets grunnleggende betydning i den kristne tro. Den blir borte om man skal følge Eikrems måte å tenke på, mener Hegstad.

Han viser til at kirken i over to tusen år har tolket Jesu død på ulike måter, men er enige om at måten Jesus døde på hadde betydning.

– Vi kan naturligvis tenke oss at dette kunne skjedd på andre måter, eller at Gud valgte å bruke et annet hendelsesforløp. Men vi er henvist til å legge til grunn slik det faktisk skjedde, sier han.

ÅSTE DOKKA: – Luther var en mester i å fange kompleks virkelighet

To måter å se Jesu død på korset på

Hegstad sier det er mulig å vektlegge meningen bak Jesu død på korset på ulike måter. Blant annet om Gud deltok aktivt i hendelsen, eller om Gud passivt tillot det å skje.

Professoren mener derimot at Asle Eikrem fremstiller alternativene som gjensidig utelukkende: Enten lot Gud mennesket drepe Jesus, eller så drepte mennesket Jesus.

Selv mener Hegstad at skylden for Jesu død ligger hos mennesket. Dette utelukker likevel ikke at Gud hadde en mening bak hendelsen. For Gud bruker ifølge Hegstad historien på godt og vondt:

– Det var en hensikt bak Jesu død på korset. Dette må forstås ut fra treenighetslæren – at man ikke tenker på Jesus som en annen en Gud. Det var Gud som var i Jesus Kristus og forsonte verden med seg selv, sier han.

LES OGSÅ: Teologiprofessor: – Det er veldig lett å si at historien om oppstandelse er oppspinn

Mening i lidelse

Professor Hegstad mener at en konsekvens av Eikrems argumentasjon er at Jesu lidelse fremstår som meningsløs og dermed ikke kan inngå i Guds handling.

Dette er Hegstad uenig i, og viser til den tyske teologen Martin Luther for å underbygge sitt argument:

– Et sentralt poeng hos Martin Luther er at Gud ikke bare møter oss i det skjønne og det gode, men også i dets tilsynelatende motsetning: mørket, smerten og lidelsen.

Derfor er Guds nærvær også hos den lidende Kristus og det lidende mennesket. Gud tar ikke bare lidelsen på seg, ifølge Hegstad, han er også den som frivillig går inn i lidelsen.

– Ved å gå inn i lidelsen og det onde overvinner Gud det onde slik det kommer til utrykk på
påskemorgen, sier Hegstad.

ERLING RIMEHAUG: «Vi tror på en Gud som er skadet»

Er ikke lenger Gud

Hovedpoenget til Asle Eikrem er at tortur aldri bør gjøres til et instrument for et høyere gode. Dersom man mener at korset er en handling Gud krever for at frelse skal komme til menneskeheten, så blir Gud blant dem Paulus fordømmer for å gjøre det onde så det gode kan komme ut av det, mener han.

– En slik Gud er ikke lenger fullkomment god, og er da ikke lenger Gud, sier han.

Selv argumenterer han for at Guds oppgjør med ondskap finner sted i Jesu profetiske kritikk av urett, og for at Guds godhet realiseres på tross av korset, ikke på grunn av korset.

– I oppstandelsen dømmer Gud synden som slo Jesus ned.

LES OGSÅ: Vender ryggen til fortapelsen

Mening bak lidelse

– Kan det ikke også finnes en mening bak lidelsen?

– Det er viktig å skille mellom den nødvendige, generelle risikoen for lidelse Ordet tok på seg da det ble menneske i et univers der alle erfarer lidelse på en eller annen måte, og den spesifikke, ikke-nødvendige lidelsen Jesus gjennomgikk som et resultat av voldelige religiøse og politiske ledere, sier han.

Den første formen for lidelse var et nødvendig uttrykk for en kjærlig Gud som «er sårbar i sin evige åpenhet for andres lidelse», så var ikke den andre formen for lidelse nødvendig, ifølge Eikrem.

– Mens guddommelig medlidelse kan bety å lide som er korsfestet offer, så må ingen gjennomgå en korsdød for at Guds kjærlighet skal bli kjent, sier han.