Vil kalle opp gate etter antisemitt

– Marta Steinsvik er en viktig skikkelse i kvinnepresthistorien, siden hun var den første kvinnen som prekte fra en norsk prekestol. Men hun bygget sin karriere som samfunnsdebattant ved å fremme antisemittiske standpunkter. Derfor bør ikke Mandal kommune oppkalle en gate etter henne, sier feministteolog Gyrid Gunnes.

I forbindelse med at Mandal skal slås sammen med Marnardal og Lindesnes, skal en rekke gater få nye navn. Men forslaget om å gi Marta Steinsvik sin egen gate, møtes med sterke reaksjoner.

Marta Steinsvik var nemlig ikke bare samfunnsdebattant, teolog og feminist – men hun var også en kjent antisemitt i mellomkrigstiden.

– Hun mente for eksempel at jødene sto bak første verdenskrig, at de kom til å kjøpe opp de norske naturressursene, og at alle revolusjoner ble startet av jøder. Steinsvik var en intellektuell som fremmet motkulturelle standpunkter i offentligheten. Kvinners mulighet til å være prester var ett slikt standpunkt, og antisemittisme var et annet, sier Gunnes, som er doktorgradsstipendiat i diakoni på VID vitenskapelig høgskole.

– Debatten etter Marte Michelets bok om den norske hjemmefronten det seneste året har vist hvor utbredt antisemittismen var i Norge i mellomkrigstiden. Kan man på noen måte unnskylde Steinsvik med at hun var en del av sin samtid?

– Nei, det kan vi ikke, mener jeg. Antisemittismen var en viktig del av hennes kristendomsforståelse. Vi kan ikke bruke Steinsviks feminisme som en brekkstang for antisemittismen hennes. Feministteologien må stille seg solidarisk med alle grupper som opplever undertrykkelse, i dette tilfellet med jødene, sier Gunnes.

LES MER: – Kirken var likegyldig overfor jødene

Vurderes på nytt

Inga Fjeldsgaard i den kommunale navnekomiteen i Mandal har uttalt til NRK at navnekomiteen selvfølgelig har diskutert Steinsviks holdninger.

– Men vi mener fortsatt hun er en viktig del av vår historie. For meg virker hun også veldig sammensatt. Og da er det vel ikke så unaturlig at hun hadde sterke meninger om det som var oppe i tiden, uttalte Fjeldsgaard, som ikke var tilgjengelig for kommentar fredag.

Alf Erik Andresen er ordfører i Mandal kommune. Han forteller at han ikke visste om Marta Steinsviks antisemittiske holdninger da formannskapet behandlet navnebyttene.

– Vi var ikke kjent med hennes holdninger, og de ble heller ikke nevnt. Hadde jeg visst om dem, hadde jeg i alle fall brukt mer tid på å undersøke saken, sier han.

Fredag meldte imidlertid navnekomiteen at de vil vurdere «Marta Steinsvik gate» på nytt på grunn av kontroversene rundt navnevalget, forteller ordføreren.

– Jeg er veldig glad for at navnekomiteen selv har tatt initiativ til en ny vurdering. Vi vil behandle dette på nytt 25. april, etter navnekomiteens nye vurdering, sier han.

– Det finnes en Marta Steinsvik vei også i Oslo kommune. Vil du anbefale politikerne å revurdere dette navnet?

– Det mener jeg absolutt at Oslo kommune bør gjøre. Som kommune og ordfører ønsker man ikke å bli assosiert med disse holdningene, sier Andresen.

LES MER: Uforsonlig kirkepolitikk i Mandal.

Først og fremst antisemitt

Ervin Kohn, talsmann for Det mosaiske trossamfunn, er også blant dem som har blitt provosert over det nye gatenavnet i Mandal kommune.

– Marta Steinsvik var ikke en stor forfatter eller aktivist for kvinnesaken som også hadde antisemittiske holdninger. Hun var først og fremst en ihuga antisemitt som reiste land og strand rundt med sin hatefulle propaganda mot «jødefaren». Som professor Einhart Lorenz sa det: Hun var en antisemittismens multiplikator. Hun ga nordmenn flest grunn til å «beskytte seg mot den jødiske faren», skriver Kohn i en tekstmelding til Vårt Land.

Han mener det er pinlig for mandalitter at hun kan bli hedret med et gatenavn.

– Det er som å sette et kainsmerke på byen. Det er noe Mandal ikke fortjener, sier Kohn.