– Med denne justeringen strammer vi inn i liturgien. Kirkemøtet sier det skal gjøres sånn og sånn, de lokale menighetene kan ikke lenger, de skal. Jeg vil be Kirkemøtet om å la det være mer åpenhet for den lokale variasjonen, sier Stian Berg, delegat for Agder og Telemark bispedømme, fra talerstolen på Kirkemøtet.
– Det finnes lokalmenigheter som har lykkes særdeles godt med å innarbeide lokal liturgi. Det lokale særpreget er noe av det som er viktig for meg i min deltagelse i Den norske kirke. Jeg synes det er trist at vi må søke dispensasjon hos biskopen for å feire gudstjeneste slik vi har gjort det, sier Berg til Vårt Land.
LES OGSÅ: Lokalt selvstyre i liturgi vant ikke frem
Innstramming
I går var siste dag på Kirkemøtet i Trondheim, og delegatene var samlet i konferansesalen på Scandic Nidelven for å fatte sine siste vedtak for denne gang.
Øverst på sakskartet sto «justering av ordning for hovedgudstjeneste», altså hvordan liturgien i Den norske kirke skal være.
Mens gudstjenestereformen fra 2011 la vekt på at lokalmenigheter skulle få stor frihet til å velge liturgiske varianter som passet for dem, legger den justerte reformen opp til mer likhet over hele landet. Mange av har nemlig pekt på at liturgien i Den norske kirke har blitt så «stedegengjort» at det er vanskelig å kjenne seg igjen hvis man besøker en annen menighet enn den man vanligvis går i.
Men langt fra alle kirkemøte-delegatene er tilhengere av denne innstrammingen.
Særlig mye kontrovers skapte spørsmålet om hvorvidt menigheten skal eller kan stå under første salme, og om alle menigheter skal synge «halleluja» før lesning av evangelieteksten. En annen debatt gikk på om presten fremdeles skal ha lov til å si «Jesu legeme» under nattverden, eller om ordet «kropp» skal brukes av alle.
– Kan vi ikke si at «legeme» kan bli brukt, som en håndsrekning til de av oss som har det som hjertespråk, sa delegat fra Nord-Hålogaland, Ann Kristin Elvemo fra talerstolen.
Og forslaget om å la «legeme» være et alternativ, fikk støtte av Kirkemøtet. Utenom dette var det få av endringsforslagene som fikk flertall. Stian Berg, som ønsket å gjøre halleluja-omkvedet valgfritt, ble også nedstemt.
LES OGSÅ: 'Jeg vet hvordan det er å være i mindretall'
Kirkeordning
Lokalmenighetenes frihet i liturgispørsmål var også oppe til debatt søndag kveld, da den midlertidige kirkeordningen for Den norske kirke ble vedtatt.
Da argumenterte Bjørgvin-delegat Egil Morland for at lokalmenighetene har rett til å velge hvilke liturgibøker de vil ta i bruk.
Dette har inntil nå vært en uklarhet i kirkeloven, som en del menigheter har benyttet for å unngå å ta i bruk liturgien for vigsel av likekjønnede. Dette smutthullet i loven er nå tettet, etter at Morlands forslag om å la den nåværende formuleringen bli stående falt med 27 mot 83 stemmer.
– Dette endrer maktforholdet mellom det nasjonale og det lokale plan. Og dette bryter med det som har vært gjeldende praksis tidligere, sa Egil Morland.
Han la til at han mener «det er trist at synet på likekjønnet vigsel er så styrende at vi lar det styre hele problematikken om hvor makten i liturgiske spørsmål skal ligge».
Fordelingsnøkler
Søndag vedtok Kirkemøtet hvordan man skal omfordele penger til prestetjeneste i bispedømmene. Det ble flertall for forslaget der Oslo bispedømme får 5 millioner mindre i året, og Sør-Hålogaland bispedømme får 2 millioner mindre. Borg bispedømme får 2,5 millioner mer i året, mens Stavanger bispedømmer får 3,7 millioner mer i året.
Som plaster på såret for Oslo bispedømme vedtok imidlertid Kirkemøtet at Kirkerådet skal «utrede kirkens muligheter og utfordringer i møte med økt mobilitet, marginalisering, sekularisering og religiøst og livssynsmessig mangfold, spesielt i storbyområder».
LES OGSÅ: De tapte kampen for det «tradisjonelle ekteskapssynet» i Den norske kirke. Nå kan kirken tape dem.
Samisk kirkeliv
Et enstemmig og beveget kirkemøte stemte for en revidert strategiplan for samisk kirkeliv søndag kveld.
– Denne planen er viktig fordi den viser veien fremover. Den forteller hvordan Den norske kirke skal fortsette å jobbe for at samisk kirkeliv skal være en livskraftig og likeverdig del av Den norske kirke. Den er også viktig fordi den gir et signal til menigheter om at samisk kirkeliv er en del av Den norske kirke, ikke bare for noen samiske menigheter, sier leder i Samisk kirkeråd, Sara Ellen Anne Eira til Vårt Land.
Klimauttalelse
Kirke- møtet vedtok i går ettermiddag en klimauttalelse med 95 mot åtte stemmer, adressert til regjering, storting og lokale folkevalgte. Uttalelsen gir støtte til «elevenes klimastreik» i forrige uke.
På forhånd hadde det vært en del debatt om uttalelsen skulle inneholde et punkt om utfasing av olje og gassnæringen. Dette kom ikke med. Likevel ønsket delegat Beate Husa fra Bjørgvin at Kirkemøtet forkastet uttalelsen fordi hun mente den «gikk rett inn i parti-politikken», og istedet vedta følgende formulering:
«Kirkemøtet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på saker av felles kirkelig karakter og ellers på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, og det skal fremme samarbeidet innen Den norske kirke. Kirkemøtet bør ikke, uten utredning og saksunderlag, vedta resolusjoner med store konsekvenser for arbeidsplasser og bosetting. På dette grunnlaget avvises uttalen som er fremmet i kirkemøtet 2019 med tittelen «Nå brenner det» uten at det tas stilling til innholdet».
Husas forslag fikk tolv stemmer, og ble dermed forkastet.
