Færre ønsker livssynsåpen begravelse

– Gravferd oppleves som noe av det mest meningsfylte ­kirken kan tilby sine medlemmer, sier ­professor ved Universitetet i ­Agder, Ida Marie Høeg.

I en ny ­undersøkelse ­ut­ført av Norstat på ­vegne av ­begravelsesbyrået ­Jølstad er ­antallet som ønsker en livssyns­åpen gravferds­seremoni ­halvert på fire år. I 2014 ønsket 20 ­prosent en livssynsåpen gravferds­seremoni. To år senere ­hadde tallet sunket til 18 prosent. Og i 2019 er tallet nede i 10 prosent. Rundt 1.000 personer svarte på hver av undersøkelsene.

57 prosent av respondentene ønsket i 2019 kirkelig begravelse. Denne gruppen har økt med 11 ­prosentpoeng på fem år.

– Den kirkelige ­begravelsen er ikke like selvsagt som for få år siden. De som velger kirke
lig begravelse nå opplever det i større grad som i tråd med egen overbevisning, forklarer 
Høeg.

LES OGSÅ: Stadig flere vil ha billigere og enklere begravelser, erfarer ekspertene.

Flere valgalternativer

I lys av at Den norske kirke (Dnk) stadig taper terreng, mener Høeg det er interessant at den kirkelige begravelsen fortsatt er populær.

Hun forklarer at kirken de ­senere årene har maktet å gi de pårørende en rolle i ­utformingen av seremonien. Det er ifølge Høeg en lang tradisjon i norsk gravferdstradisjon at de ­pårørende inntar aktiv rolle.

– Flere har pekt på at inn­vandring har trukket r­eligion frem igjen i offentlighetens ­søkelys. Har dette vært med på å gjøre religion til et identitetsspørsmål?

– Ja. Dessuten har unge et ­mindre forpliktende – og ­der
med et mer åpent og ­nysgjerrig ­forhold til religion i dag. Det oppleves ikke så bindende 
som før å ønske seg en kirkelig ­seremoni. En kan alltids endre ­holdning.

«Sekulariseringens bastion»

Oslo og det sentrale Østlandet skiller seg ut som det minst ­kirkelige, men mest religiøst og livssynsmessig sammensatte, området.

– Det er her det er absolutt størst oppslutning rundt 
Human-Etisk begravelses­seremoni. Dette understreker en trend vi har sett lenge om Oslo som sekulariseringens bastion, sier hun.

Ifølge Høeg gjelder dette også for de andre skandinaviske ­hovedstedene slik som ­Stockholm og København.

Professoren understreker samtidig at det er stor usikkerhet knyttet til undersøkelsens funn.

– Hver femte person vet ikke hva man skal mene om ­dette spørsmålet. De yngste er de mest usikre, men dette kan fort endre seg. Det er interessant at 20-åringer i større grad enn folk i 30-årene ønsker en kirkelig ­seremoni.

– Dette sier noe om at ­mange yngre har et positivt forhold til mange av de tradisjonelle ­ordningene, sier hun.

LES OGSÅ: – Mange vil ønske å samle familien til begravelse i helga

Penere rom

Inger F­urseth, professor i sosiologi ved ­Universitetet i Oslo, tror at det ligge en ny «posisjonering» i det religiøse landskapet bak tallene.

– I Danmark har du sett en ­økning i personer som går i gudstjeneste på spesielle høy­tider. Det kan tyde på en sterkere markering av det å være dansk, sier hun.

En annen mulig forklaring på økningen er at folk ikke lenger er fornøyd med de «alternative ritualene»:

– Det kan være at mange ­tenker at kirken er penere og mer høytidelig enn alternativene. En av HEFs kampsaker har vært tilgang på pene livssynsnøytrale rom, sier hun.

Trygge og stabile

– ­Desto ­eldre og mindre urbane vi er, desto større blir lojaliteten til kirken, sier Jan Willy Løken, ­administrerende direktør i ­Jølstad Begravelsesbyrå.

Løken stiller spørsmål ved om endringene i samfunnet nå har blitt så store at «vi» søker det trygge og stabile kirken tilbyr. Dette er blant temaene som drøftes i en panelsamtale som byrået arrangerer i Litteraturhuset i Oslo, tirsdag.

Det kan også være at kirken er blitt tydeligere og tatt konsekvensen av at man er folke­kirke og ønsker å være seremoni­mester for alle, sier han.

– Stilt foran en kirke og en gymsal vil mange kanskje velge førstnevnte?

– Opplagt. Når vi tenker ­seremoni og høytid, tenker vi fort kirkerom. Det har vi lange tradisjoner for.