Gina Lende, som er forsker på MF, mener Nigerias såkalte midtbelte nærmest har havnet i en lovløs tilstand.
– Lovløsheten eskalerer konflikten. Lokale grupper har dannet egne militser, sier hun.
Konflikten mellom fastboende, stort sett kristne bønder og det nomadiske, overveiende muslimske fulani-folket er blitt mer dødelig enn den mer kjente kampen mot den islamistiske terrorgruppa Boko Haram.
Nomader vandrer sørover
Striden handler om jord, vann og beite. Konflikten har blitt kraftig fordi fulaniene har vandret sørover for å unnslippe den voksende Sahara-ørkenen og Boko Haram. Generell politisk polarisering i Nigeria bidrar også til konflikten.
– I denne konflikten er mange, men ikke alle av de drepte kristne bønder, men de blir ikke nødvendigvis drept fordi de er kristne, presiserer Lende.
Også fulaniene lider under konflikten. I februar skal 66 stykker ha blitt drept i delstaten Kaduna, angivelig i forbindelse med valget i landet. Det er generelt vanskelig å finne presise tall på dødstall i konfliktene som herjer Nigeria.
LES MER: Konflikt om beitemark koster tusenvis av liv
Har mistet troen på staten
– Det er ingen tvil om at konflikten har fått et religiøst aspekt, og at mange har interesse av at dette aspektet skal bli viktigere, sier Lende.
– For ti år siden ble ikke konflikten satt i en religiøs kontekst, men i dag blir den det. Den handler om ressurser, men også om manglende sikkerhet og rettsapparat. Det er blitt flere våpen i området, og lokalsamfunnene har mistet troen på staten, sier hun.
Camilla Houeland forsker blant annet på Nigeria ved Universitetet i Oslo. Selv om hun advarer mot å kalle konflikten en ren religiøs konflikt, mener hun kristne er spesielt utsatt.
– De har grunn til å være redde, og staten evner ikke å beskytte dem. Det som skjer er helt forferdelig, sier hun.
Fake news-leder
Nigeriansk delstatspolitikk bidrar også til konflikten.
– Aktører som politiske partier bruker konflikten og etno-religiøse spenninger til sin fordel, og manipulerer situasjonen for å øke konfliktnivået, sier Houeland.
Nigeria er også i verdenstoppen når det gjelder falske nyheter.
– Etno-religiøse konspirasjonsteorier spres på sosiale medier, og spiller videre opp under disse konfliktene, sier Camilla Houeland.
LES MER: Balanse mellom nord og sør
Sikkerhetsapparatet har mistet kontrollen
President Muhammadu Buhari er muslim, og kristne grupper hevder han ikke gjør nok for å beskytte de kristne bøndene i midtbeltet.
– Buhari beskytter verken bøndene eller andre sivile i midtbeltet. Sikkerhetsapparatet har ikke kontroll, og det er veldig få som blir straffet for overgrep, sier Lende.
Konflikten er blitt mer voldelig de siste årene, og tilgangen på våpen har økt. Sikkerhetsstyrkene har flere ganger forsøkt å rydde opp og gjennomført store operasjoner. Det har ikke vært nok, ifølge Lende.
Samtidig har militæret selv blodige hender.
– Det var blant annet en sak i oktober 2018 der militæret sto bak drap på fredelige shiitiske demonstranter. Slik bidrar militæret til å eskalere konflikten, sier Houeland.
– Må finne ut hvordan de skal leve
Lende mener at det viktigste tiltaket for å dempe konflikten er å forbedre sikkerhetssituasjonen. Men det handler også om hvordan fulani-nomadene skal få utøve sitt levesett i et moderne Nigeria.
– Man må finne ut hvordan deres beitevandring skal foregå. Regjeringen har formelt lagt til rette for beiteruter, men det er siden blitt bygd ut byer i dem, sier Lende.
Nysegregert by
Konflikter med religion i bildet er ikke vanlig i hele Nigeria, selv om diskriminering basert på religion er utbredt. I midtbeltet preger konflikten imidlertid hverdagen. Lende sier at Kaduna, en by hun jobber mye i, er blitt delt inn i en kristen og en muslimsk sone bare i løpet av de siste 5-7 årene.
