– Dersom Wara bevisst har holdt tilbake informasjon, er dette alvorlig. Stortinget må få vite hva som er regjeringens praksis i bistandspolitikken, og om man bruker bistand til å presse fram en returavtale, skriver Bastholm i en e-post til Vårt Land.
I desember utbetalte Norge nemlig fem millioner kroner til et nytt migrantsenter i Etiopias hovedstad, Addis Ababa. Dette skriver Bistandsaktuelt. Pengene skal gå via FNs International Organization for Migration (IOM), som er en vanlig avtalepartner for Justisdepartementet.
Totalt skal migrantsenteret koste 10 millioner kroner, og blir finansiert av Norge og Sveits. Den nye returavtalen med landet ble inngått i februar. Tidligere har utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sagt at det er uaktuelt å bruke bistandsmidler til å presse fram nye returavtaler.
Unngikk Etiopia-avtalen
14. februar stilte Bastholm et skriftlig spørsmål i Stortinget til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), om hvorvidt regjeringen har tatt opp spørsmål om bistand, eller vurdert økning eller reduksjon i bistandsmidler for å oppnå returavtaler. I svaret viste Wara til regjeringserklæringen, og nevnte ikke avtalen med Etiopia.
– Jeg stilte dette spørsmålet fordi regjeringen er fullstendig uklar på hva som er praksis i dag. Wara bidrar til å tildekke Norges praksis ved å ikke fortelle om relevante og nylige eksempler, skriver Bastholm.
KrF og Frp uenige fra dag 1
Kort tid etter Kristelig Folkepartis inntreden i regjering i januar, ble det debatt om bruk av bistandspenger som pressmiddel. I regjeringserklæringen står det nemlig at man skal «bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og øke aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.» Justisminister Wara og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) var svært uenige om hva dette betyr.
Bistandspolitisk ledelse i Utenriksdepartementet vil ikke svare på spørsmål fra Vårt Land. Kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl viser til Justisdepartementet, og sier at både bistandsmidlene og selve returavtalen ligger på justisministerens bord.
Etiopia ikke interessert i retur
Etiopia har lenge vært et irritasjonsmoment i Justisdepartementet. Norge har hatt returavtale med landet siden 2012, men etiopiske myndigheter har blant annet vært treige til å utstede reisedokumenter. Etiopiske myndigheter mener de har lite administrativ kapasitet, blant annet på grunn av sine egne utfordringer med flyktninger. Den etiopiske ambassaden har også pekt på at tvangsreturer er menneskerettsstridig.
Dermed har 229 asylsøkere fra Etiopia blitt sittende på norske asylmottak med krav om å forlate landet, mens Etiopia ikke vil ta imot dem. Det utgjør én av fem asylsøkere som er i denne situasjonen. Den nye returavtalen sørger trolig for at de fleste av disse kan returneres. Dette er en oppfølging av en avtale EU gjorde med Etiopia i fjor.
– Jeg vurderer oppfølging
Bastholm mener bistand ikke bør brukes for å fremme tvangsreturer.
– Bistand er ikke en betaling for en lydig og lojal relasjon til norske myndigheter. Hvis regjeringen bruker bistand til å oppnå Frps fantasier om flest mulig tvangsreturer, så er det ikke lenger bistand, men utpressing, skriver MDG-lederen.
- Jeg vurderer oppfølging av denne saken, for her er ikke regjeringen tydelig. De bør ikke ha grunn til å skjule noe i bistandspolitikken, skriver Bastholm.
– Søkt kritikk
Til Vårt Land gir justisministeren følgende kommentar til Bastholms kritikk, per e-post:
– Jeg finner denne kritikken litt søkt må jeg innrømme. I svaret til Stortinget viste jeg til at vi i dialogen om retur med aktuelle opprinnelsesland tar opp bistand, både med dem vi har returavtale med og dem vi ønsker avtale med. Poenget var jo å vise at bistand blir sett i sammenheng med retur der det er naturlig - som Granavolden-plattformen også understreker.
