Ikke bare en minoritet

– Moren min pleier å sitere et somalisk ordtak: «Det er bedre å gifte seg med hundre menn enn å leve i undertrykkelse». Selv har hun hatt fulltidsjobb og oppdratt fem barn alene. Hun er en feminist som har betydd veldig mye for meg, forteller Idil Mohamed.

LES OM INTERVJUSERIEN: En annerledes kvinnekamp

– Minoritetskvinner blir ikke spurt

Vi møter 27-åringen på Furuset bibliotek i lunsjpausen hennes. «Jeg har på meg grønn hijab», står det i tekstmeldingen fra Idil Mohamed. Det mye omdiskuterte hodeplagget har hun gått med i snart ti år.

– Jeg glemmer av og til at jeg har på hijab. Det er som å ha strikk i håret. Å være muslim er noe jeg har valgt. Noe jeg føler har blitt en del av meg. Men jeg reflekterer mye rundt kvinnekamp selv om jeg er en muslimsk kvinne som går med hijab, sier hun.

– På hvilken måte da?

– For eksempel med tanke på kvinnekamp, sånn som tidlig ultralyd og abort. Dette er saker som engasjerer mange kvinner uavhengig av hudfarge, tro eller klasse. Det føler jeg ikke kommer godt nok frem. Minoritetskvinner er like opptatt av disse kampene selv om de blir fremmet av etnisk norske kvinner i media. Jeg er for eksempel ikke helt imot og heller ikke helt for all abort. Men det finnes gråsoner som gjør at jeg som kvinne tenker at jeg i alle fall ønsker å ha muligheten til å vite hva jeg har i magen min. Derfor er jeg for tidlig ultralyd.

LES OGSÅ: Et mangfoldig islam

Negativ sosial kontroll

Det myldrer av liv på biblioteket denne formiddagen. Majoriteten av kvinnene her har på seg hijab og faller inn i kategorien «minoritetskvinner». Idil Mohamed brenner for at disse kvinnene oftere skal bli spurt i forbindelse med .

– Jeg føler at det er litt sånn «vi trenger ikke å høre fra minoritetskvinner i disse sakene, for de vil jo uansett føde minst åtte barn». Det er som vi implisitt ikke bryr oss om disse kampene. Handler en sak om likestilling hører man med en etnisk norsk kvinne, men handler saken om negativ sosial kontroll – da går man til minoritetskvinnene.

– Hvordan opplever du debatten rundt negativ sosial kontroll i muslimske miljøer?

– Jeg opplever at veldig mange, når de ser en med hijab, antar man at hun kom til Norge i går og sikkert lider under negativ sosial kontroll. De fordommene kjenner jeg på. Det er klart at negativ sosial kontroll foregår og er utrolig viktig å bekjempe, men man skal heller ikke forbinde hijaben med negativ sosial kontroll uten videre. Det å bekjempe negativ sosial kontroll bør ikke gå på bekostning av religionsfriheten.

LES MER: Bushra Ishaq og Sunniva Gylver: Et ekte møte

Mange identiteter

Idil Mohamed brenner for å inkludere minoritetskvinnene i likestillingsdebattene i mye større grad enn i dag.

– Nå nylig var det en politiker som skulle gå og høre med menn – somaliske menn – om hvorfor somaliske kvinner ikke deltar mer i arbeidslivet. Gå og snakk med kvinnene det gjelder! Snakk med dem om kontantstøtte, foreldrepenger og så videre. Jeg skjønner at alle gjerne vil velge selv hvor lenge de skal være hjemme, men for noen kan det faktisk være positivt at staten blander seg inn og lager disse faste rammene. Det kan føre til at noen fedre tar et større ansvar.

Noe av det viktigste for den unge muslimen er aldri å ta kvinners rettigheter for gitt. Både hun selv og venninnene hennes opplever indirekte diskriminering, for eksempel i arbeidslivet.

– Som sagt antar mange gjerne at man som somalisk kvinne skal ha mange barn, så om man er på jobbintervju kan man gjerne bli spurt om hvor mange barn man har. Jeg har venninner som har skrevet på CV-en at de ikke har barn og blitt innkalt til intervju der det er blitt påpekt hvor bra det er at de er barnløse.

Idil Mohamed har mange identiteter. Hun er kvinne, andregenerasjons innvandrer, feminist, muslim, somalier og afrikaner. Derfor er det mange paroler hun kunne tenke seg å gå bak i 8. mars-tog.

– Men i år jobber jeg så jeg får feire på en annen måte. Jeg skulle ønske alle kvinner fikk fri på 8. mars så de kunne gå i tog, jeg!