Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol er glad for å se at flere i KrF nå tar til orde for en ny debatt om partiets abortpolitikk – og at flere også uttrykker ønske om at partiet går inn for selvbestemmelse.
– Ikke egna som forhandlingskort
– Når dette 40 år gamle, skjøre forliket blir brutt av Erna Solberg, engasjerer det også deler av KrF. Det syns jeg er gledelig. Det gjør det mulig å ha et dempet ordskrifte om dette, slik Bollestad har bedt om, sier hun.
– Du sier at nyansering av syn i KrF kan bidra til et dempet ordskifte. Samtidig har vi jo sett ganske sterke virkemidler, for eksempel fra deler av kvinnebevegelsen, i sine demonstrasjoner de siste ukene. Bidrar dét til et dempet ordskifte?
– Jeg anerkjenner dette som et bidrag i konstruktiv retning. Det gir en mulighet for et dempa ordskifte. Men jeg har ingen illusjoner om at det kommer til å dempe den harmen som er ute blant norske kvinner. Det biskopene veldig tydelig legger på plass, er at dette er en lov som ikke er egna for forhandlinger om makt på et lukka møterom på Hadeland, sier hun.
LES OGSÅ: Går for trosfrihet i «abort-tog»
Glad for KrF-debatt
Hun ønsker ny debatt om KrFs holdning til abort velkommen.
– Jeg er ikke overraska over at det skjer holdningsendringer i KrF. Jeg kommer fra Trøndelag, hvor man har hatt godt samarbeid med KrF. Nå opplever man at alt drukner i en symbolpolitisk sak, når KrF bidrar med gode løsninger på mange ande områder. Jeg er derfor ikke overraska over at flere i KrF har fått en mer pragmatisk holdning til abortloven.
LES OGSÅ: Abortstrid kan gi ny 8. mars-rekord
Kjerkol peker også på biskopenes utspill om at et samfunn med legal tilgang til abort er bedre enn alternativene som viktig for å kunne skape nyansering i abortsaken også i kristne miljøer.
Ap-politikeren tror disse utspillene kan gjøre det enklere for arbeiderbevegelsen og den kristne bevegelsen å forenes – og i forlengelsen også enklere å samarbeide for KrF og Ap.
Gir Solberg og Ropstad skylda
Kjerkol mener det er debatten før og i kjølvannet av KrFs veivalg som har ansvaret for at abort nå plutselig står høyt på dagsorden igjen. Det har vært ro rundt dette temaet i lang tid, etter hennes syn.
– Det er først og fremst det som har ført til den massive mobiliseringa og til sterke motreaksjoner. For eksempel ved at noen fylkeslag i Ap nå sier vi må utvide abortgrensa til 18 uker, sier Kjerkol.
Forutsigbar bunnplanke.
– Apropos forslaget om 18 uker, hvordan stiller du deg til det?
– Jeg har stor sympati for dem som ønsker å utvide grensa. Men det som er viktigst for oss som samfunn og fellesskap, er at abortloven er forutsigbar og ikke er gjenstand for politiske forhandlinger på samme måte som andre saker. Det er en lov som griper direkte inn i enkeltpersoners liv og integritet. Den burde være en bunnplanke i demokratiet vårt. Når man setter denne bunnplanken i spill, er det helt forutsigbart at det også kommer forslag om liberalisering for å sikre rettighetene ytterligere.
LES OGSÅ: Bondevik: – Ikke riktig å utfordre fundamentet for abortloven nå
Kjerkol opplever at holdningene til abortloven beveger seg i liberal retning på tvers av skillelinjer. Grunnen til det tror hun er at debatten har fått frem kunnskap om realitetene som ligger bak tematikken og konkrete historier fra familier som står i vanskelige situasjoner.
Hun tror flere etter den siste tids debatt ser viktigheten av å forebygge senaborter.