Bondevik: – Ikke riktig å utfordre fundamentet for abortloven nå

Kjell Magne Bondevik husker godt opptakten til den store abortkampen på 70-tallet. Gjennom 60-tallet begynte de første forslagene å komme internt i Ap om selvbestemt abort. Rundt 1970 vedtok partiet å gå inn for dette.

BAKGRUNN: Ny abortdebatt i KrF – ønsker avklaring om selvbestemmelse

Kontroversielt

Bondevik beskriver det som svært kontroversielt – hundretusenvis ble med i en folkeaksjon mot abort og samtlige borgerlige partier var mot. Det var også en splittende sak i andre partier, første gang saken skulle opp i Stortinget bidro SVs Otto Hauglin til å stemme det ned.

– KrF var partiet som tydeligst frontet det motsatte syn. Dette ble en kampsak for KrF og var av flere ting avgjørende for at KrF gjorde et historisk godt valg i 1973, sier Bondevik.

I 1978 ble abortloven vedtatt. I 1981 valgte KrF å ikke gå i regjering med Høyre fordi de ikke fikk gjennomslag av reversering av den fortsatt ganske ferske abortloven.

I dag er situasjonen en ganske annen: KrF sitter i regjering med tre partier som har programfestet fortsatt støtte til dagens abortlov. I både Frp og Venstre diskuteres det også med jevne mellomrom om perioden for selvbestemmelse bør utvides.

LES OGSÅ: Abortstriden raser - kvinners adgang til abort truet flere steder

– Flytt fokuset

Hele det politiske landskapet har endret seg. I dag støtter flertallet abortloven. KrF bør vri fokuset over på forebygging, mener partiveteranen.

– Jeg tror at alle har innsett det at å fremme en endring på hovedprinsippet i selve loven er urealistisk, og det kan kanskje være kontraproduktivt også. Det viktige er å få aborttallene ned. Skal du lykkes med det tror jeg ikke det riktige er å begynne å utfordre fundamentet for loven, og det tror jeg partiet har innsett, sier Bondevik.

– Slik programmet er nå, er det ganske vagt når det kommer til KrFs abortpolitikk. Når ble formuleringene om at man er imot selvbestemmelse tatt ut av programmet?

– Det må du spørre andre om. Jeg har ikke fulgt tett programprosessen de siste årene. Men jeg har registrert at det er som du sier. Jeg tror det er fordi gjeldende lov har virket i mange år, den har satt seg. Det er annerledes å prøve å reversere en lov som har virket lenge enn å kjempe mot at den skal innføres, sier Bondevik.

Han legger til at det så vidt han kan huske ikke var noen stor strid om endringen i formuleringa i programmet da den kom.

LES OGSÅ: «Livsvern mellom ideal og virkelighet»

Betent sak internt

Han mener saken er betent internt akkurat fordi den har vært så samlende utad. Dermed har det også vekket sterke reaksjoner når noen har utfordret dette. Et nærliggende eksempel er Kristin Aase, som i 1989 gikk ut i mediene og mente at KrF burde støtte opp om loven om selvbestemt abort.

– Det var omtrent som om en sentral senterpartist skulle gått ut og sagt at nå burde Sp gå inn for EU. Sånn virka det den gangen. Men jeg har i ettertid sagt at vi burde ha taklet utspillet på en bedre og mer konstruktiv måte, sier Bondevik om saken i dag.

Han mener partiet står samla om det som var høstens store temaer, paragraf 2c i abortloven og ønsket om å forby fosterreduksjon.

– Det er to saker som er annerledes enn selve hovedkampen for noen tiår siden, men prinsipielt viktige. Jeg har registrert at KrF har stått samla i de to sakene, men såkalt blå side kjørte det fram i debatten ved hjelp av Erna Solberg. Da følte vel de som var for et annet regjeringssamarbeid at det ikke var rett måte å løfte fram disse sakene på.

Bondevik sier abortdebatten den siste tida har båret preg av slagord og at KrF også har et medansvar for tonen i debatten.