Noen viner i Det gamle testamentet

I boken What Would Jesus Drink (2013) har forfatteren Brad Whittington talt opp 247 referanser til vin og alkohol i Bibelen. Bare 40 er negative (advarsler mot drukkenskap), 62 er nøytrale og hele 145 er positive (tegn på Guds velsignelse, overflod, glede).

Vinplanten og dens hovedprodukt vinen nevnes hyppigere enn noen annen plante i Bibelen, ifølge professor Hanneke Wilson i siste utgave av Oxford Companion to Wine (2015), hun er professor ved Exeter College i Universitetet i Oxford. Vin i Bibelen er et svært kapittel, ja, faktisk verd en egen bok. Her må vi ta det smått og gradvis, og starter med begynnelsen. For vinen har faktisk fulgt menneskene helt fra begynnelsen, også i Bibelen:

I begynnelsen, når Noah går i land for å grunnlegge menneskeheten på nytt, hva er det første han gjør? Jo, han planter en vinåker. Han skaper sivilisasjon. Noah var historiens første vinbonde, og oppfylte på den måten sin far Lameks profeti:

«Han skal trøste oss i vårt arbeid og i våre henders strev på den jord som Herren har forbannet.» (1. Mos. 5, 28.) Vinen skulle altså mildne menneskenes harde livsvilkår i en fallen verden.

LES OGSÅ: Munkene i Trøndelag vet hva de driver med

I begynnelsen, når israelittene sender sine speidere inn i det forjettede land Kanaan for å utforske­ forholdene der, hva er det første de oppdager? At landet er fylt av vinmarker, med drueklaser så store at det måtte to menn til for å klare å bære:

«Så dro de av sted og utforsket landet fra Sin-ørkenen til Rehob ved Lebo-Hamat (...). Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann bar den på en stang. De tok også granatepler og fiken. Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen, etter den drueklasen som israelittene skar av der.» (4. Mos 13; 21,23–24)

I begynnelsen, når Jesus gjør sitt aller første ­mirakel, hva er det han gjør? Han forvandler vann til vin i et bryllup der gjestene var frustrerte fordi vertskapet var gått tom for vin. Og Jesus er vinkjenner, han tryller frem en kvalitetsvin, til gjestenes store overraskelse. Tenke seg til hvordan den vinen kan ha smakt ...

I begynnelsen og enden, alfa og omega, står det et Livets tre. Begynnelsen av Første Mosebok og mot slutten av Åpenbaringen. Hva slags tre? Hva slags frukt bærer det? Epler, eller druer? Det fins de som mener at Livets tre godt kan ha vært et vintre. Jesus selv sier: «Jeg er vintreet, dere er grenene.» Mer om slike spekulasjoner i en senere artikkel, men først Noah:

Noahs vingård

Arken strandet ved foten av fjellet Ararat. Noah går i land og planter sin vingård i et område i dagens Armenia der vinproduksjon fortsatt er viktigste næringsvei. Arkeologer hevder å ha funnet verdens eldste vingjæringskar her. (Naboene i Georgia hevder at de var først til å lage vin, men har knapt bibelsk belegg for påstanden.)

Hva gjør Noah? Han drikker seg kanon full og blotter seg for sine sønner som beskjemmet dekker ham til. Mer nyansert går historien slik:

«Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Ham og Jafet. Ham var far til Kanaan. Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden. Noah begynte å dyrke jorden, og han plantet en vinmark. Da han drakk av ­vinen, ble han full og kledde av seg inne i teltet sitt. Ham, far til Kanaan, fikk se faren naken, og han fortalte det til de to brødrene sine, som var ute.Sem og ­Jafet tok en kappe og la den over skuldrene. De gikk baklengs inn og dekket farens nakne kropp. De vendte ansiktet bort så de ikke så sin far naken.» (1. Mos 9;18–23.)

LES OGSÅ: Salt og pepper er en klisjé. Men hva med sukker og pepper?

Noah drikker seg full, men i fortellingen er det ikke Noah som blir fordømt for sin fullskap og usømmelige blotting. Det er sønnen Ham som forbryter seg, ved å sladre om farens nakenhet i stedet for diskré å dekke ham til, slik de to andre sønnene skynder seg å gjøre. Det er altså Ham som opptrer usømmelig, derfor forbanner Noah ham og hans slekt.

[ Les mer fra spalten «Grønne enger» ]

Kirkefedrene prøvde selvsagt både å forklare og unnskylde Noahs drukkenskap: 1) Han kunne umulig ha kjent til vinens virkning (sannsynlig). 2) Han drakk for å slukke sorgen over at syndefloden utslettet alt levende (heller ikke usannsynlig). 3) Han ble slett ikke full av alkoholen, men hensatt i en gudommelig ekstase fordi vinen forespeilet Kristi kalk og den kristne nattverden (spekulativt). Sistnevnte forklaring, først fremsatt av Cyprianus på 200-tallet og overtatt av Ambrosius på 300-tallet, ble den dominerende. Hos Augustin i storverket Gudsstaten, ble Noahs fullskap sett på som en forespeiling av kalken Jesus måtte drikke, hans lidelse og død.

Men som Hanneke Wilson lakonisk påpeker: «Nå til dags er den slags typologisk bibelfortolkning en sjeldenhet. Man hører nok fortsatt Moses nevnt som en forløper for Kristus, men ikke Noah. Moderne bibelforskere nøyer seg med å understreke at i et primitivt samfunn er mangel på respekt en langt alvorligere synd enn fullskap.»