Høyre-politikere ønsker begravelser i helgene

Muslimsk lære anbefaler at de døde begraves så raskt som mulig etter dødsfallet. Hinduister, jøder og andre religiøse minoritetsgrupperinger har tilsvarende anbefalinger.

Det er bakgrunnen for at Yassine Arakia, Talat Mehmood Butt og Eirik Lae Solberg, alle fra Oslo Høyre, står bak et privat forslag som ber byrådet i Oslo om å åpne for gravlegging i helgene. Alle tre sitter i Oslo bystyre, og Lae Solberg er gruppeleder for Høyre der.

– Vi stiller dette forslaget nå fordi tilbudet kommer til å være både aktuelt og viktig for flere tusen innbyggere i Oslo med minoritetsbakgrunn. Vi håper at med dette kan gjøre en vanskelig tid lettere for dem, sier forslagsstiller Yassine Arakia.

LES OGSÅ: Mye trøst i begravelseshumor

Stressende

Forslaget får støtte fra Islamsk Råd Norge, som sier at behovet trolig vil øke ettersom flere muslimer vil gravlegge sine kjære i Norge.

– Det hender ofte at det blir et stressmoment og at det blir stor belastning og hastverk for familien å måtte skynde seg slik, sier kommunikasjonsansvarlig Yasir Ahmed i rådet.

LES OGSÅ: Humanist vil ikke ha humanist-begravelse

Hvis en person dør torsdag ønsker familien å få begravd dem alt dagen etter. Hvis en person dør fredag, må de vente til over helga med begravelse. For mange blir det en ekstra belastning at de ikke får kommet seg videre i sorgprosessen og får holdt en begravelse raskt, ifølge Ahmed.

Kostnader ikke viktigst

Han mener at debatten ikke bør handle om eventuelle kostnader ved å åpne for gravlegging i helgene.

– Når man ser det i lys av at et dødsfall som rammer en familie er veldig følelsesmessig tungt, så vil jeg si at kostnader ikke nødvendigvis er det som veier tyngst.

Eirik Lae Solberg er tidligere finansbyråd i kommunen og tror ikke forslaget vil føre til store ekstrautgifter.

– Det er grunn til å tro at kostnadene ved dette vil være beskjedne. Det er snakk om kompensasjon for helgejobbing, sier han.

LES OGSÅ: Kirkegårdsport uten kors skaper debatt

Trygve Jordheim i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter mener derimot at penger avgjør om ønsket realiseres. Får KAs medlemmer flere oppgaver, må også bevilgningene økes.

– Det koster mer å ha folk på jobb i helgene enn ellers. Det er kommunen, som finansierer gravplassforvaltningen, som må vurdere dette. Om de vil pålegge eller oppmuntre de kirkelige fellesrådene å tilby dette, må det følges av penger, sier han.

Vil vente

Byråd Rina Mariann Hansen sier at hun mener de ikke bør gjøre endringer i dette nå. Kommunen skal sette ned et utvalg som skal vurdere Oslos tros- og livssynspolitikk, og det er naturlig at spørsmålet diskuteres i forbindelse med det, mener hun. Byråden understreker at Oslo har som mål å være en livssynsnøytral by der alle kan praktisere sin tro.

Leder Mohammad Arshad i Al-Khidmat, et av Oslos to muslimske begravelsbyråer, sier at folk har spurt om å få begravelser i helger og på helligdager. Så lenge det er innenfor lovveket og gjennomførbart er det ønskelig, mener han. Det vil i så fall medføre økt ressursbruk.

LES OGSÅ: Begravelser blir det nye bryllupet

– Vi må se på hvordan det slår inn på prisen og lignende. Det gjelder ikke bare for oss, men for alle andre også. Noe dyrere vil det bli. Vi har kapasitet til det hvis det skulle gå gjennom, det handler om tilrettelegging, sier han.

Han sier de i dag gjennomfører 280-300 begravelser årlig, og i nærmere en tredjedel av dem sendes kisten til utlandet.

– Et rimelig krav

– Dette mener jeg er et helt rimelig krav som ikke går utover andre. Det vil koste noe mer, men jeg ser ikke noen grunner til at det ikke skal være mulig. Det gir tilhørighetsfølelse og skaper en følelse av at minoritetsreligioner har likeverd i samfunnet, sier Linda Noor, som er leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

Hun sier tenketankens utgangspunkt er at storsamfunnet bør ha mulighet for at folk kan praktisere eget livssyn og vedlikeholde egne tradisjoner, innenfor rimelighetens grenser. Det betyr at det ikke ikke skal gå utover andre. Et urimelig krav vil for eksempel være at institusjoner eller bedrifter ikke kan servere svinekjøtt i kantina, fordi enkelte ansatte ikke kan spise dette.

LES OGSÅ: Norges eldste begravelsesbyrå kjøpt opp av Nordens største

Professor og religionsforsker Berit Thorbjørnsrud ved Universitet i Oslo tror forslaget kan skje relativt smertefritt.

– Hvis dette løses på en diskré måte og uten store presseoppslag, vil jeg tippe at flertallet ikke legger merke til det.

Hun sier hun har inntrykk av at myndighetene tilrettelegger der det er mulig i dag, i det minste i hovedstaden.

– Målet må være å behandle slike saker mest mulig praktisk, og der har gravferdsetaten i Oslo gått foran i mange saker. De forsøker å behandle ulike ønsker mest mulig likt, og presenterer alle for de praktiske rammer de må forholde seg til. Dermed kan for eksempel ikke alle i en hindufamilie være tilstede ved kremasjon. Det er simpelthen ikke plass, og det kan alle se ved selvsyn, sier Thorbjørnsrud.

Også jøder har krav om begravelse så raskt som mulig, men ifølge forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er saken lite relevant for dem ettersom samfunnet eier sin egen gravlund hvor de selv står for gravlegging.