Nyheter

Kirkens hus må flytte – vil bygge historisk kirkesenter

Leieprisen i Kirkens hus i Oslo ble for høy for Den norske kirke. Nå planlegges et storstilt prosjekt om å samle flere kirkelige aktører i et nytt kirkesenter på et av hovedstadens eldste kirkesteder.

Bilde 1 av 2

I dag ble det kjent at Den norske kirke (Dnks) maktsentrum skal flytte fra Rådhusgata i Oslo til Norges eldste stiftelse, Oslo Hospital, sine eiendommer i Gamlebyen.

– Da vi hørte med leietakerne i Kirkens hus i dag, viste det seg at en god del mente at en ikke hadde lyktes tilstrekkelig med den utadrettede virksomheten som man i utgangspunktet hadde en visjon om. Det var blitt mer som et vanlig kontorbygg, sier Bernt Nordby Skøien.

Han er daglig leder i Clemens Eiendom, som eier det nåværende Kirkens hus i Rådhusgata i Oslo. Clemens Eiendom er et heleid datterselskap av Opplysningsvesenets fond (OVF). Her holder blant annet Kirkerådet, Kirkens SOS, Bispemøtet, Presteforeningen og KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter til i dag.

LES OGSÅ: Må flytte fra Kirkens hus

Større slagkraft

Det er litt over to år siden første gang Vårt Land skrev om Kirkens hus sine flytteplaner. For å gi størst mulig overskudd til Dnk, meldte OVF at de ville skru opp husleien for Dnks nasjonale administrasjon. Men husleien ble skrudd så høyt opp at kirken så seg nødt til å måtte flytte. Etableringen av et nytt, stort kirkesenter i Gamlebyen var da et av alternativene som dukket opp. Nå ser det ut til at det storslåtte prosjektet kan bli en realitet.

– Vi ønsker å få flere leietakere med, som vil ha fordel av å sitte i et slikt bygg. I dag er det omtrent 300 arbeidsplasser i Kirkens hus. Nå legger vi opp til rundt 650, forteller Skøien.

Han sier entusiasmen for prosjektet har vært «veldig stor» og at de ikke har plass til flere leietakere enn det er lagt opp til nå.

– Det er et tydelig behov for et bygg hvor kirkelige, kristne aktører kan sitte i fellesskap og dra nytte av hverandre. Litt av visjonen er også at kristne aktører skal få større slagkraft, sier Skøien.

Hjerterom

Nå er prosjektet kommet så godt i gang at Clemens Eiendom har bedt om møte med plan- og bygningsetaten for å starte reguleringen. 14 aktører har allerede forpliktet seg til å følge med på flyttingen. I tillegg har ni andre aktører skrevet under intensjonsavtaler som vil si at de ønskes inn i det nye prosjektet og de ønsker seg med, uten at de er bundet til noe.

Blant sistnevnte er Kirkens Nødhjelp, Bispedømmerådet, Det Norske Misjonsselskap og Stefanusalliansen. Det legges opp til atfellesområdene, både ute og inne, skal brukes både til hverdags og fest, og kunne huse diakonale tjenester, utstillingsrom og dialogsenter til kulturarrangementer, store møter og debatter.

– Vi har kalt en del av bygget for Hjerterommet. Det skal gjøre Kirkens hus til det slagkraftige og relevante episenteret for kirkelig aktivitet i denne byen. Det er dette som skal gjøre dette til et relevant sted å komme til for publikum og gjøre det synlig og kjent – mer enn dagens kontorbygg, forteller Nora Brinchmann fra Eiendomshuset Malling og co.

Hun har ledet prosjektgruppen til Hjerterommet som skal kunne utgjøre ca. 1.000 kvadratmeter. Hele senteret er planlagt å bli 12.500 kvadratmeter.

LES MER: Kirkene trenger lokal hjelp

Kristenmannsblod

5.500 av disse kvadratmeterne finnes allerede i form av den avviklede sykehusvirksomheten Oslo Hospital, som først ble bygget som et fransiskanerkloster på 1200-tallet med tilhørende kirke og klosterhage.

– Eiendommen er ganske unik i Oslo. Den ligger i middelalderbyen og har lange historiske linjer. Etter at sykehusvirksomheten ble avviklet i fjor har Stiftelsen Oslo Hospital stått ved et veiskille: Hva skal eiendommen brukes til? Samtidig er det også et veiskille og et nytt kapittel for Den norske kirke med avviklingen av statskirken. Disse historiene kommer sammen på dette stedet og det gir en historisk mulighet, sier Øystein Rø, arkitekt for prosjektet fra Transborder Studio.

Hans oppgave er å samle det nye og de gamle byggene i et kirkesenter på historisk grunn. Han og Skøien forteller om viktigheten avtett dialog med Riksantikvaren og Byantikvaren siden deler av eiendommen er både fredet og vernet. Derfor skal det for eksempel ikke bygges i selve klosterhagen som i dag er muret inne, og var den historiske frontfasaden når du kom til det historiske Oslo fra øst.

– Den kan være en arena for å dyrke mat til anlegget eller brukes til sosial integrasjon. Vi hadde visjonsdokumentene som utgangspunkt for oppgaven, men i møte med eiendommen foldet prosjektet seg ut. I bestillingen lå det at det skulle lukte kristenmannsblod, det er nok den rareste arkitektbestillingen vi har fått, sier Rø og ler.

Posisjonsstyrking

Det er fortsatt for tidlig å si noe om prislappen på det storstilte prosjektet. Nå følger en reguleringsprosess, som man tenker vil ta rundt to år før prosjektet han bli politisk behandlet i Bystyret. Så vil det ta omtrent to år å bygge det nye Kirkens hus.

– Den største usikkerheten i prosjektet er nok følsomheten for antikvariske myndigheter. Et av premissene for leietakerne er at det ikke skal bli høyere leiekostnader enn det er i dag i Rådhusgata. Det skal ikke bli dyrere enn i dag, men det er klart man må sitte mer moderne enn man gjør her, sier Skøien.

Aktørene bak prosjektet regner ikke med å få mye motstand mot å skulle bygge et stort kirkesenter, til tross for at færre søker til Dnk og flere kirker trues med nedlegging rundt om i landet.

– Det er to ting å bli begeistret for eller eventuelt bli lei seg for eller sur: Det ene er selve utviklingsgrepet av selve eiendommen, som på mange måter kan bidra til å gjøre Gamlebyen mer attraktiv, og det andre er at kirken styrker sin posisjon med et enda større maktsentra. Jeg mener begge deler er veldig bra, sier Skøien.

LES OGSÅ: 'Folk kommer til å bli skuffet'

Sammenslåing

Skøien informerer også om at det er signert en aksjonæravtale mellom Clemens Eiendom og Stiftelsen Oslo Hospital om etablering og rammer for det aktuelle aksjeselskapet som skal forestå utvikling av prosjektet. Clemens Eiendom skal eie majoriteten av dette selskapet.

I dag er det allerede slik at Kirkerådet leier et areal av eiendommen som de skal leie ut videre til Kirkelig fellesråd. Det vil si at både fellesrådet og bispedømmekontoret potensielt kan ende opp i samme bygg. Skøien understreker at det er for tidlig å si noe mer om hvordan det vil fungere i praksis, og viser til at de to aktørene så langt kun har underskrevet intensjonsavtalen.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet som journalist siden 2012, og har to bachelorgrader, i journalistikk og sammenliknende politikk, i tillegg til en mastergrad i menneskerettigheter med spesielt fokus på religionsfrihet.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter