– Det er viktig at ikke KrFs ideologiske skolering skjer i Civita. For skoleringen der ser ikke det kristendemokratiske perspektivet. De har en agenda som ikke er helt i tråd med KrFs, sier Knut Arild Hareide til Vårt Land.
Lørdag talte den avgåtte KrF-lederen på Drivkrafts første konferanse (se faktaboks). Der leverte han ansatsen til en ny analyse av hvorfor KrFs retningsstrid endte så splittet: To identiteter lever i partiet, en sentrumsidentitet og en borgerlig identitet.
BERIT AALBORG: «Tiden vil vise om det er plass til et nettverk som Drivkraft i KrF»
To identiteter i KrF
– Vi har denne borgerlige, ikke-sosialistiske identiteten. Så er det sentrumsidentiteten. De to har preget KrF. De som vektla sentrum og «tredje vei»-tenkningen tyngst landet på min side. Ble derimot den borgerlige identiteten og Civita-fraksjoneringen viktigst for deg, så landet du på den andre siden, konkretiserer Hareide.
«KrF bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi», fastslår partiprogrammet. Satt på spissen synes Hareide dermed å si at hans politiske visjon, slik den kom til uttrykk i boka Det som betyr noe, er mer i tråd med norsk kristendemokratisk tradisjon enn motpartens. Og at tankesmien Civita har styrket den borgerlige identiteten i KrF og hatt betydning for KrFs veivalg.
Kristin Clemets borgerlige tankesmie har skolert flere ungdomspolitikere i KrF de siste årene. Mange mener Civita bidro til å gjøre Erna Solbergs koalisjon mulig ved å bygge samhold blant politikerspirer i partiene til høyre for den rødgrønne blokken. Fra Civita-hold har man fremhevet fellesskap mellom kristendemokratisk og annen borgerlig tenkning.
LES OGSÅ: Tre generasjoner Bondevik samlet på Drivkraft
Ut mot Civitas skolering
I salen på Thon hotell Opera lørdag satt mange av Hareides fremste støttespillere i retningskampen. I en panelsamtale var flere av dem inne på Civitas rolle overfor KrF.
Med utsagnet i intervjuet med Vårt Land tar Hareide nå tydeligere avstand fra Civitas fortelling om borgerlig verdifellesskap enn han har gjort før:
– Hvis det er ett område jeg har sviktet på, så er det ideologisk skolering av KrF, sier Hareide.
– Tenker du at Drivkraft kan være en motvekt?
– Det kan det være. Men vi har også Kristendemokratisk Forum. Jeg skulle ha gitt dem flere ressurser og muligheter.
Primus motor der er Erik Lunde, som har skrevet boken Kristendemokrati. Oslo-politikeren sto på rød side i retningskampen, men var med på å forhandle fram den nye regjeringsplattformen.
LES OGSÅ: Drivkraft vurderer å bli en medlemsorganisasjon
«Den tredje vei»
Begrepet «den tredje vei», som Hareide knytter til en sentrumsidentitet, har stått sentralt i nordisk kristendemokratisk tenkning. Tidligere partileder og statsminister Kjell Magne Bondeviks bok – Det tredje alternativet: Kristendemokratisk politikk «på norsk» fa 1994 – knyttet også an til begrepet.
Bondevik var til stede på Drivkrafts konferanse og ble overtalt til å si noen ord:
– Hvis noe virkelig var en historisk mulighet nå, var det samarbeid mellom arbeider- og kristenbevegelsen. Det kunne skapt ny forståelse for kristne verdier og kulturarv i arbeiderbevegelsen. Det glapp, men det kan komme nye tider – vi skal være en drivkraft for det, sa Bondevik.
LES OGSÅ: Hareide-venner lager nettverk og konferanse
Sirkelen sluttet for Hareide
I lørdagens tale gjestet Knut Arild Hareide kjente tema fra landsstyretalen i fjor. Talen handlet om samfunnsretning og vår tids utfordringer: svekkede fellesskap, økende ulikhet og klimakrise.
Tegnene i tiden: mennesker på flukt, populister på fremmarsj, hardere samfunnsdebatt, barn og unge som sliter psykisk, synkende tillit mennesker imellom.
Men Hareide tok også opp abortdebatten:
– Begge sider har overdrevet. Det ble ingen historisk mulighet. Men jeg blir også provosert av å høre Støre snakke om fosterreduksjon slik han gjør.
Nå er Hareide ute av sentrale partiverv. Han skrøt av KrFs seire i regjeringsplattformen, men sa de ville fått mer av Ap og Sp:
– Det var et spesielt tidsvindu i høst for å få Ap til å velge sentrum og den første regjeringen uten fløyparti siden 2005.
– Det er ikke sikkert Ap sier ja neste gang. Muligheten kan komme igjen, men nå respekterer jeg at valget er tatt, utdyper han overfor Vårt Land.
Han utelukker omkamp før valget i 2021.
LES OGSÅ: Hareide ikke bekymret for at Drivkraft splitter
– Var i tvil om jeg skulle melde meg ut
På lørdagens talerliste sto kjente navn som Dag Hareide og Anne Marie Helleland, som var blant dem som meldte seg inn i KrF etter Hareides tale – og ut igjen da han tapte veivalget.
Temaene speilet Hareides bok – globalt fellesskap, klima, mennesket og teknologien – mens talerne speilet det politiske landskapet Hareide ville samarbeide med. Leder i WWF Norge, tidligere SV-nestleder Bård Vegar Solhjell, fridde til salen og sa at Hareide vekket et «noe» som ikke hadde vært der før i norsk politikk.
«Sorgterapi», kalte en tilskuer konferansen. Flere fortalte om sterke opplevelser da de hørte landsstyretalen i fjor.
På tampen av møtet takket folk arrangørene for å løfte viktige politiske tema, for et godt møte med meningsfeller og for ny energi:
– Jeg var i tvil om jeg skulle melde meg ut. Jeg kom hit for å finne meg selv og det har jeg gjort. Nå har jeg funnet drivkraft, sa Marit Elisabeth Totland, tidligere statssekretær under Bondevik og ordfører i Bømlo.
I salen satt folk fra Bondeviks regjeringer, lokal- og fylkespolitikere, en del fra KrFU og andre engasjerte. Det var en viss overvekt fra Østlandet.