Det var høye forventninger til at gjeninnføringen av utviklingsminister i en norsk regjering skulle løfte interessen for bistandsfeltet. Men på Stortinget bryr knapt politikerne seg: Saksfelt som fiskeri, landbruk og helse rager suverent høyere enn spørretimerunder som angår verdens fattige.
– Dette er litt stusslig, sier Arnfinn Nygaard, daglig leder i RORG, et samarbeid mellom norske organisasjoner på bistandsfeltet.
Laber interesse
Vårt Land har gjennomgått spørretimespørsmål fra den tiden i januar i fjor da Nikolai Astrup ble utnevnt til utviklingsminister. Da hadde Norge ikke hatt egen utviklingsminister siden den rødgrønne regjeringen gikk av i 2013. Nå har Dag Inge Ulstein overtatt – og hatt virketid i noen uker.
Men ingen stortingsrepresentanter har i Astrups tid levert inn et eneste spørretimespørsmål av det slaget som får et svar fra Stortingets talerstol og replikkrunde etterpå.
Også i de muntlige spørretimene er interessen for bistand og utvikling laber. Tre ganger har statsråden vært i ilden på ett år. Og det kommer knapt tilleggsspørsmål heller.
LES OGSÅ:
[ Analyse: Derfor senker KrFs abortkamp Venstre ]
Stor kontrast
Spørretimene avvikles hver uke, bortsett i høysesongukene før jul og sommer. Men Stortinget har også en ordning med skriftlige spørsmål som statsråder besvarer. Utviklingsministeren fikk totalt ni spørsmål på et år – det gikk et halvår mellom to av dem. Det er markant færre spørsmål enn andre statsråder.
Kontrasten til andre og næringsrelaterte statsråder er nemlig svært stor. Noen eksempler:
Samferdselsministeren har besvart 57 spørsmål fra talerstolen i Stortinget. Helseministeren har svart på 66 – og både kulturministeren og fiskeriministeren 12 hver.
Asfalt og bane
Og i den skriftlige spørreordningen – der utviklingsministeren bare fikk ni spørsmål siste året – har kunnskaps- og integreringsministeren eksempelvis fått 146 skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter og fiskeriministeren 69. Og samferdselsministeren har fått over 300 skriftlige spørsmål om veier, ras, asfalt og bane.
Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide sitter i Utenrikskomiteen og er en av de få som har stilt spørsmål til utviklingsministeren fra Stortingets talerstol det siste året. Men heller ikke han og andre KrF-ere har hatt særlig høy profil på feltet, viser Vårt Lands sjekk.
– Hvorfor viser stortingspolitikernes interesse for bistandsfeltet seg som så lav?
– For KrFs del kan det handle om at vi har hatt andre måter å påvirke politikk på. Og at vi laget en egen melding på feltet, som vi syntes det var naturlig at statsråden fikk følge opp. Men utvikling er et område som det bør være oppmerksomhet rundt. Vi bør alle bidra til dette, sier han.
LES OGSÅ: Slik kan KrF stemme mot egne KrF-forslag
Mønstring
Det var før regjeringen i fjor skulle utvides med Venstre at trykket for å få tilbake en utviklingsminister økte. Posten forsvant nemlig da Erna Solberg ble statsminister i 2013.
Sammenslutningen RORG koordinerte en mønstring utenfor Stortinget bare få dager før fjorårets regjeringsforhandlinger var ferdige. Kravet var: «Utviklingsminister nå!».
RORGs daglige leder, Arnfinn Nygaard, tror ikke mangelen på spørretimespørsmål avslører at interessen for utviklingspolitikk egentlig er svak. Men han synes politikerinteressen er litt «stusslig».
– Oppmerksomheten viser seg bredere når man også ser inn i hele utenriksfeltet som påvirker utviklingspolitikk. Da utenriksministeren den gang skulle ha utviklingsansvaret også, var erfaringen at fagfeltet forsvant. Derfor var det viktig å få Nikolai Astrup som bistandsminister i fjor. Så får vi avvente hva KrF får til med Dag Inge Ulstein i den posten, svarer Nygaard.
LES OGSÅ: Dragkamp om KrFs sjel