Nyheter

Gjenoppliver gammel samisk skikk

Astrid Ingebjørg Swart kaller seg selv for samisk sjaman og mener at hun representerer en urgammel skikk. Hun er en av flere som forsøker å bevare samiske før-kristne tradisjoner i et moderne Norge.

– Å være sjaman betyr å være tilstede når mennesker trenger hjelp. Veldig mange sitter med psykologiske utfordringer. Da forsøker jeg å hjelpe, sier den samiske sjamanen Astrid Ingebjørg Swart.

I dag står kristendommen sterkt i de nordlige delene av Norge. Samiske Astrid Ingebjørg Swart er likevel en av flere med samiske røtter som praktiserer det hun selv kaller for «samisk sjamanisme».

Andre kaller det derimot for nysjamanisme, og vektlegger at det er et nytt fenomen blandet med gammel tro, blant annet påvirket av nyreligiøse bevegelser:

– De var litt påvirket av den nyreligiøse vekkelsen i Amerika og hentet mye inspirasjon fra blant annet indiansk tro, sier den samiske historikeren Aage Solbakk.

Samisk sjamanisme

Swart er oppvokst i en samisk, læstadiansk familie i Tana i Finnmark.

Ifølge henne selv hadde hun allerede fra ungdomsårene merket en sterk dragning mot kreftene i naturen, og at hun hadde evne til å se hendelser før de inntraff. En gave hun også delte med sin mor.

Gradvis opplevde hun at den læstadianske familiebakgrunnen satt rammer for hennes egen utvikling som hun opplevde undertrykkende.

– Etter hvert begynte jeg å stille meg selv spørsmålet: Hvem er jeg, og er min identitet knyttet opp mot religion? Jeg forstod at kristendommen hadde fortrengt den samiske verdenen, sier hun.

Søknen ledet henne etter hvert mot det hun kaller for samisk sjamanisme. I voksen alder ble hun elev av den samiske forfatteren og foregangsmannen innenfor samisk sjamanisme, Ailo Gaup.

– Det var akkurat som om jeg kjente at hjertet mitt var kommet hjem, sier hun.

– Opplevde du fordommer i det samiske miljøet?

– Nei. Det ble på en måte en naturlig del som mange allerede knyttet til den læstadianske troen i Finnmark.

LES MER: Kombinerer ­kristne røtter med buddhistisk praksis

Naturkroppen

I tillegg til sin virksomhet som sjaman, driver Swart selv undervisning i sjamanisme, der hun lærer elevene om «naturkroppen»:

– Alt er tilknyttet naturen, også mennesker. Det mentale i mennesket er knyttet til luften og kroppen er knyttet til jorden, sier hun.

– Samisk religion har får skriftlige kilder fra tiden før den kristne misjoneringen. Hvordan forholder du deg til dette i din trosutøvelse?

– Man kan gjenopprette denne kunnskapen og innsikten ved å kontakte naturkreftene. Her opplever jeg at vi får svaret. Sjamanisme er en erfaringsbasert vei. Hvert enkelt menneske må bruke sin egen åndelige erfaring for å komme i kontakt med sin urkraft, sier hun.

«Noaidevuohta»

Den samiske historikeren Aage Solbakk sier han foretrekker å bruke det tradisjonelle, samiske begrepet for sjamanisme «noaidevuohta» (noaide), heller enn sjamanisme.

Før koloniseringen av de samiske områdende var det noaiden som tok vare på de åndelige sidene av befolkningen.

– De var en slags omsorgsperson som også skulle sikre at samene tok vare på de gode tradisjonene i bygda. De skulle ta vare på samenes åndelige liv og lære dem opp til å respektere naturens forskjellige guder, sier han.

Den samiske religionen inkluderte et vidt spekter av ulike guddommer med hvert sitt ansvarsområde knyttet til ulike sider av hverdagen. Det var for eksempel viktig å være på god fot med jaktgudene, eller gudinnen Sáráhkká som hadde ansvar for svangerskap og fødsel.

– Sentralt i livssynet var det å ta vare på naturen og ikke forbruke mer enn vi trenger, sier han.

LES MER: Fremtidens religiøse kokekjøkken

Kolonisering

Koloniseringen av de sørsamiske områdende begynte allerede på slutten av 1500-tallet, og bredte seg videre nordover i løpet av 1600-tallet.

– Kolonisering og misjonering gikk hånd i hånd. Det var viktig å få kontroll over samiske sjeler, sier Solbakk.

Den langstrakte norskekysten gjorde at misjonærvirksomheten blant kystsamer ikke begynte før på 1700-tallet. Da under Thomas Von Westen.

Man etabalerte også misjonsskolen som het Seminarium Scolastikum. Der utdannet man lærere som skulle sendes til sameland for å preke på samisk.

– Det var viktig for dem å beslaglegge runebommene, som er samenes «bibel», og ødelegge dem. Den samiske benevnelsen for sjaman, noaidi, ble også karakterisert som djevel, sier han.

Etter hvert som noaide-bevegelsen ble et skjellsord begynte samene å bruke andre begreper som var mer nøytrale, slik som «guvllar». Ifølge Solbakk lever folkemedisinen likevel videre til den dag i dag.

– Mange av dem som står for nysjamanismen er folk som ikke snakker samisk. Selv mener jeg at dersom man skal holde på guvllar-tradisjonen, er det viktig å benytte de samiske benevnelsene når man hjelper folk med sine plager.

Fornorsket

– Kristendommen står sterkt i nord. Er gjenopplivningen av de sjamanistiske tradisjonene kontroversielt?

– Det kommer litt an på hvor i landet man snakker om. I Kautokeino snakker de som praktiserer som «hjelpere» samisk og beholder den samiske tradisjonen. Det er mer skepsis blant de mest konservative kristne i Kautokeino, som ikke har særlig sans for noaider, sier Solbakk.

– Hvor sterkt står nysjamanismen i dag?

– Blant norsktalende samer utenfor Finnmark, i Oslo og Troms har du noen som praktiserer nysjamanisme. Du har blant annet Kosmologisk forbund, som har lov til å døpe og vie. Alt skjer derimot på norsk. Det er i de større byene man praktiserer dette. Her i Indre Finnmark holder man fast på tradisjonene. Alle vet hvem som er guvllar. Trenger man hjelp går man til dem. De er ikke opptatt av å markedsføre seg selv. Alle vet om deres dyktighet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter