«Magdalena-vaskeriene har kastet en lang skygge over irsk liv og vår opplevelse av hvem vi er». Det sa daværende statsminister Enda Kenny da hun på landets vegne sa unnskyld i 2013.
– En nasjonal skamplett, sa hun.
Arbeidshjem
Vaskeriene fungerte som arbeidshjem for unge jenter og kvinner som havnet i «ulykka». De var blitt gravide utenfor ekteskap, eller tatt i «usedelighet». De var en skam for familiene og samfunnet, de var falne kvinner. Barna kunne bli tatt fra dem og ble adoptert bort.
De første Magdalena-vaskeriene ble grunnlagt allerede på slutten av 1700-tallet. En rapport fra 1993 viste at det ikke bare var kirka som sendte jentene til vaskeriene. En fjerdedel var den irske stat ansvarlig for. Mange offentlige institusjoner brukte vaskeriene.
Avslørt
Det ble sendt kvinner til vaskeriene så seint som på 1980-tallet, og det siste Magdalena-vaskeriet stengte i 1996. Det lå i Dublin. På det meste bodde og jobbet 150 kvinner der. 40 bodde der da hjemme stengte, og den eldste var 79 år.
Jentene og kvinnens skjebne rystet Irland da avsløringene kom.
Skuffet
I fjor høst var det klart for det først pavebesøket på 39 år. Mange ble skuffet da pave Francis sa at han aldri hadde hørt om vaskeriene.
– Han burde gjort hjemmeleksa si, mente overlevende fra vaskeriene, som fremdeles lever i dag.
En annen, lignende type institusjon i Irland var nonnedrevne mødre- og barnehjem. Ugifte mødre og gravide kunne bli plassert der, og levde under svært dårlige forhold. I fjor kom en ny, rystende rapport om hvordan kvinner og barn ble behandlet.