Nyheter

– Hør på varsleren

Varslere er ofte så pressede og usikre at det er krevende å høre på dem. Men ved å gjøre varsleren til problemet og en man vil bli kvitt, går det ofte bare mer galt, mener forsker.

Petter Gottschalk er professor på BI og har studert mange varslingssaker. Et typisk trekk han ofte ser ved varslere, er at de får et stort behov for oppmerksomhet og å snakke med noen. Det kan være slitsomt å forholde seg til for en leder, men er nødvendig, mener han.

– Fra forskningen ser vi at det som skjer med en varsler, er at du blir usikker. Du har hatt en ryggmargsrefleks som sier at noe ikke er bra. Så får du kanskje ikke respons, eller litt respons etter hvert, men ingen tar tak i det du har sagt fra om. Da begynner du kanskje å gå utenfor varslerrollen og mene noe om dem som skal ta tak i det, og skriker gjerne høyere og høyere. Da blir du et problem, sier Gottschalk.

I noen tilfeller kan varsleren begynne å forsømme jobben sin fordi varslingssaken tar stor plass.

– Som leder er det helt naturlig å reagere på det, og ønske å bli kvitt personen. Men det er ikke profesjonelt, sier Gottschalk.

LES MER: Fretex mener Monsen ikke hadde rett til å varsle

Ubehagelig

Sissel Trygstad er forsker i Fafo og har fulgt utviklingen i Norge innen varsling over mange år.

– Når man mottar varsler, må man bare håndtere dem, selv om det kan være både vanskelig og ubehagelig, sier hun.

Fafo-forskeren understreker at der det kommer et varsel, har ledelsen et ansvar for å undersøke om det er hold i varselet, og sørge for at den som varsler ikke blir møtt med sanksjoner.

– Vi vet fra forskningen at det ikke er så mange som undersøker hvordan det går med varsleren, sier hun.

Det mest risikable er å varsle om forhold begått av sjefen. Da øker sjansene for sanksjoner. Det viser undersøkelser, ifølge Trygstad.

– Vil det for lederen være lett å gå i forsvar?

– På generelt grunnlag vil man lett kunne havne der, i stedet for å innse med én gang at det kan ha vært noe kritikkverdig. La oss si at man går inn i en prosess hvor man benekter at det har skjedd noe kritikkverdig. Jo lenger prosessen går i tid og kompleksitet, jo vanskeligere blir det å si at vi tok feil.

Ifølge Trygstad er psykososiale arbeidsmiljøforhold temaet som er mest komplisert, fordi det lett blir påstand mot påstand.

– Det er også et område der det er gråsoner: Når bruker en leder sin styringsrett, og når kan styring bli trakassering?

LES OGSÅ: Suppe, såpe og en varslingssak

Under overflaten

Gottschalk har de siste ukene fulgt rettssaken som Per-Yngve Monsen reiste mot Fretex. Monsen varslet i 2016 om kritikkverdig behandling av en butikksjef i Fretex. Monsen mener at han ble utsatt for gjengjeldelse da stillingen hans som administrasjonssjef i Fretex Øst-Norge ble lagt ned.

BI-professoren understreker at det kreves av lederen at han eller hun forstår den spesielle situasjonen og hører på det varsleren har å si, selv om det er slitsomt og krevende.

– Da er det lederens jobb å ta seg tid, høre på alt sprøytet, alle beskyldningene og konspirasjonsteoriene og la det passere. Du kan si at jeg tror ikke på alt, men jeg vil høre. I bunnen ligger at denne personen har reagert på noe som kan være kritikkverdig, sier Gottschalk.

Han understreker at det er viktig at noen våger å si fra om ting som de oppdager som de oppfatter som kritikkverdige.

– Jeg mener at det i Norge foregår mye grums som aldri kommer til overflaten og aldri havner i rettssalene. Den eneste måten noen få saker kommer fram, er ved varsling. Jeg ser på varslere som den desidert viktigste informasjonskanalen til å få avslørt misligheter, arbeidsmiljøbrudd og ikke minst økonomisk kriminalitet. Problemet er at det i Norge er blitt slik at du som varsler til slutt bare rammer deg selv, sier Gottschalk.

LES MER: Fretex-rettssaken: Kjenner meg ikke igjen i at jeg styrer med hard hånd

Granskere

BI-professor Gottschalk mener at faktaundersøkelser og granskingsrapporter har store svakheter, og mener at de ikke kan brukes som fasit. I rettssaken mellom Per-Yngve Monsen og Fretex sa advokat for Fretex Kurt Weltzien i sin prosedyre fredag at Monsen brøt kravet om forsvarlig varsling da han ikke slo seg til ro med konklusjonen fra den eksterne granskingen, som fant at intet kritikkverdig hadde skjedd.

Trygstad ønsker ikke å kommentere Fretex-rapporten, men sier på generelt grunnlag at en varsler kan ha rett i at en gransking ikke svarer på det varslingen tar opp og at konklusjonen kan bli feil.

– Det vil kunne begås feil, og det kan være en vinkling på granskingen som gjør at sakskomplekset belyses ut fra et visst perspektiv, sier Trygstad.

Monsen har tidligere uttalt til Vårt Land at hvis han taper saken mot Fretex, vil færre våge å varsle. Fafo-forskeren tror han kan ha rett i det.

– Eksemplene der det går dårlig med arbeidstakeren som varsler, har en nedkjølende effekt. Vi ser også at når vi spør arbeidstakere som har varslet om de ville varslet igjen, er det færre i dag som sier at de ville varslet, enn det var for noen år siden.

Hun mener det varierer hvor godt varsling fungerer.

– For mange går det greit å varsle og saken blir håndtert ryddig. Men det er noen klare utfordringer. En av dem er at mange unnlater å varsle om forhold de mener er alvorlige og kritikkverdige, fordi de frykter sanksjoner. Det er ikke bra at den andelen er såpass høy, omtrent en halvpart av dem som oppdager kritikkverdige forhold. I tillegg har andelen som møtes med sanksjoner etter å ha varslet, økt. Det er alvorlig, sier Trygstad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter