Nyheter

Skapte friheten – nå smuldrer den

Under frihetshøsten 1989 kjempet Péter Molnár sammen med sin gamle romkamerat Viktor Orbán for et demokratisk Ungarn. Orbán er nå statsministeren som utfordrer friheten.

Bilde 1 av 3

– Heldigvis finnes det ennå motkrefter mot utviklingen, sier Molnár, i sin tid demokratiaktivist i et land som i dag setter kurs bort fra hverdagsfrihet.

Da Jernteppet mellom kommunisme i øst og frihet i vest falt i 1989, var nettopp Molnár sentral kraft i det ungdommelige, liberale partiet Fidesz. Høsten dette historiske året var Molnár i Bergen for å motta den norske Raftoprisen – en stor og viktig anerkjennelse for modig frihetsarbeid.

– Den gang ønsket vi at Ungarn skulle skape et demokrati som ville være et mirakel for verden. Men i stedet ble det mørkt, sier Molnár.

LES OGSÅ: Ungarn stenger flyktningene ute

Bekymring

Etter nær et tiår i parlamentet på 90-tallet er Molnár forlengst utenfor toppolitikken i et Ungarn som nå skaper stor bekymring i Europa:

Statsminister Orbán har erklært at han foretrekker et «illiberalt demokrati» – der en stat kan ha kontroll med hverdagsfriheten. Slik har han havnet i alvorlig konflikt med EU.

For frihetspartiet Fidesz er forlengst blitt populistisk og nasjonalkonservativt i stedet for liberalt. Men Orbán ledet partiet til en knusende seier ved årets parlamentsvalg og fikk overraskende flertall til å endre forfatningen også.

Hjemløs? Forbudt!

I oktober i fjor ble det eksempelvis forbudt å være hjemløs – og lovendringen er lenket til landets grunnlov som det er krevende å endre. Over år har organisasjoner, medier og institusjoner opplevd at friheten strammes inn.

Ukene før jul var preget av masseprotester i Budapests gater og sinne mot en ny lov om mer overtid og ny ordning med at domstoler – som blant annet dømmer i spørsmål om korrupsjon – legges under landets justisminister.

– Det opprinnelige Fidesz var en gruppe «gode folk», men vår egen kamp for makt i Ungarn endret ganske tidlig på 90-tallet ånden i bevegelsen. Konfliktene økte, forklarer Péter Molnár.

Bortenfor drømmen

Dagens regime er svært langt unna den fritidsdrømmen en ung Molnár og hans Fidesz-kamerat Viktor Orbán jobbet for da kommunismen raknet i Europa. Det var nettopp i Ungarn man sommeren 1989 klippet det første hullet i piggtrådgjerdet mellom øst og vest.

Men bare få år etter kommunismens fall ble konturene av dagens nasjonalkonservative utgave av Fidesz synlige.

– Var denne endringen Orbáns verk?

– Ja, gjennom hans lederskap bygget de opp strukturen i Fidesz. Han og andre i toppen valgte seg kandidater som var mest mulig lojale og som de kunne stole på. Slik bygget de tidlig sitt maktkabinett.

LES OGSÅ: Valgkamp med korsfarer-retorikk

Brøt ut

Molnár havnet på utsiden i fløystrid, og som parlamentsmedlem fant han det meningsfylt å jobbe med favorittfeltet kulturpolitikk.

– Mot slutten av 1992 var forholdene i Fidesz så ødeleggende at vi forsøkte å stoppe maktkonsentrasjonen i partiet. Vi gjorde hva vi kunne, jeg klarte igjen å bli en del av ledelsen for å skape motvekt. Men det var for sent.

I 1995 brøt han med Fidesz og gikk over til landets liberale parti. I 1998 forlot han parlamentet og politikken for godt.

Romkameratene

Nettopp på den tiden vant Fidesz, og Orbán ble statsminister for første gang. Men det var etter valgseieren i 2010 Orbán startet Ungarns ferd mot å bli problembarn i et demokratisk Europa. Fidesz hadde nemlig styrke til alene å endre forfatningen i «udemokratisk» retning.

– Orban var en nær studievenn av deg og dere hadde altså «like» meninger da dere kjempet mot det autoritære under kommunismen?

– Vi studerte jus sammen fra 1982 til 1987. Jeg hadde deltidsjobb i hybelbygget og fikk derfor rom med en ekstraseng. Orbán lånte gjerne ekstrasengen. Kort og godt – vi var venner og romkamerater den gang, forklarer han.

LES OGSÅ: Bråk om migrasjonsplattform i flere land

Slampoet

På hjemmesidene sine presiserer Raftostiftelsen at det er Molnár – og ikke Fidesz – som representerer «den liberale ånden i organisasjonen som ble tildelt prisen i 1989».

Molnár underviser ved Central European University. Det er institusjonen som støttes av Orbáns erkefiende, finansmannen Georg Soros og som nå føler seg tvunget ut av landet.

Vårt Land treffer Molnár et kvartal fra universitetet i et senhøstlig Budapest. Ved siden av akademiske oppgaver om pressefrihet og hatretorikk, er Molnár skribent. Han forteller at han driver ukentlige radiosendinger og ikke minst: Han opptrer som slampoet – sjangeren som forener opplesningen av det tradisjonelle diktet gjerne med lyder og heftig innlevelse.

Ikke diktatur

Den tidligere parlamentarikeren betraktet den ungarske valgkampen i 2018 fra sidelinjen

– Jeg er mest aktiv på den måten jeg nå liker det: Fra scenen som en slags skuespiller og slampoet. Men jeg deltar i demonstrasjoner, som for å støtte landets hjemløse mot kriminaliseringen.

Men Molnár reagerer på det han kaller enkle påstander om at Ungarn er blitt et diktatur:

– Selv om folk slenger ut påstanden, så må jeg si meg klart uenig. Ungarn har jo uavhengige medier og opposisjonspresse. Det er uavhengige partier. Selv om vi har mektige selskaper som støtter myndighetene er ikke dette noe kjennetegn på et diktatur.

LES OGSÅ: Frykter at Europas demokratikrise blir langvarig

Har et håp

Men han er svært urolig for «de hatlignende kampanjene» som regjeringen tidvis serverer mot flyktninger og finansmannen Georg Soros.

– De skaper et bilde av usikkerhet – slik at Viktor Orbán selv betyr trygghet, mener Molnár.

– Hvorfor stemmer så mange ungarere frem et Fidesz som innskrenker demokratiet?

– Dette er et stort og sammensatt spørsmål. Folk kan til en viss grad bli manipulert. Men jeg håper og tror døren fortsatt er åpen for endringer. Selvsagt har regjeringen og støttespillerne stor makt. Men det finnes motkrefter og internett kan gi oss god motvekt mot dagens stereotypiske tanker. Man kan kanskje le litt av det, men også slampoesi og kraftige kulturytringer kan inspirere folk til å tenke annerledes, svarer Péter Molnár.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter