Nyheter

Opprør truer Sudans hersker

Sudans president Omar al-Bashir har hatt makten i 30 år, og har på tiende året hengende over seg krigsforbrytertiltale fra ICC. Nå raser folkelige protester i Sudan.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Da sterkt subsidierte brødpriser i Sudan ble tredoblet i midten av desember, fra rundt 18 til 55 øre, utløste det spontane demonstrasjoner både i hovedstaden Khartoum og andre byer. Siden har protestene fortsatt i regimekritisk retning.

Ifølge Amnesty International er 37 mennesker så langt drept etter at soldater er satt inn mot demonstranter, og mer enn 800 mennesker er arrestert.

Islamistisk base

Det er ikke første gang Sudans president Omar al-Bashir har slått brutalt ned på ulmende uro, som var enda sterkere i 2013.

Bashir tok makten i et militærkupp i 1989 og utnevnte seg selv til president i 1993. Med islamistisk politikk og sharialover har han styrt et knallhardt og undertrykkende regime.

LES MER: Tviholder på afrikansk makt

– Det er lenge siden jeg første gang trodde Bashir-styret ville forvinne, men det ser dessverre ikke ut som det kommer til å skje. Mest trolig blir protestene møtt på samme vis som før, med opptrapping av arrestasjoner og vold mot all opposisjon, sier Sudan-kjenner Gunnar Sørbø.

Han sier at det denne gang er både folkelig protest fra den jevne sudaner, og fra middelklassegrupper som leger, ingeniører, jurister og universitetsansatte. En kollega han kjenner fra Universitetet i Khartoum er blant de arresterte.

Vil endre grunnloven

Allerede i fjor annonserte det regjerende Kongresspartiet (NCP) at Bashir blir partiets kandidat til valget neste år, selv om den nye grunnloven fra 2010 fastslår at en president kun kan sitte i to femårsperioder. Bashir vant presidentvalget i april 2010 med nærmere 70 prosent av stemmene.

– Jeg ser ingen nå som rokker Bashirs posisjon innad i regimet, selv om han har sine motstandere i kulissene. Bashir er en rå maktspiller som har vært dyktig til å splitte både intern og ekstern opposisjon, påpeker Gunnar Sørbø.

Tidligere var store oljeinntekter et viktig våpen både for å kjøpe opp motstandere og opprettholde en viss økonomisk vekst, men denne muligheten er betydelig svekket etter at Sør-Sudan løsrev seg i 2011 og fikk hånd om oljeinntektene. Det har ført til stagnasjon, høy inflasjon og dyrtid der folk flest har store problemer med å klare seg.

LES MER: Mistet Afrika-troen

Tiltalt for krigsforbrytelser

I 2005 undertegnet Bashir en fredsavtale med opprørsbevegelsen SPLM, som ledet fram til statsdannelsen Sør-Sudan. I 2009 ble han imidlertid stemplet som en internasjonal paria, tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for krigsforbrytelser og folkemord under konflikten i Darfur.

LES OGSÅ: Afrika-dominans i ICC

I august i fjor stod så Bashir stod fram som en arkitekt bak avtalen som Sør-Sudans president Salva Kiir og hans erkerival Riek Machar undertegnet om maktdeling, med mål om å få slutt på den mangeårige borgerkrigen i landet.

– Bashir utnyttet muligheten til å presse fram en avtale i Sør-Sudan som ble mer fordelaktig for Khartoum, både for oljeinntekter og kontroll med opprørsgrupper i Nubafjellene og Blånilen. Medvirkningen til avtalen gav ham et løft både internt i Sudan og på det afrikanske kontinentet, sier PRIO-forsker Øystein Rolandsen.

LES MER: Frykter kyniske egeninteresser

Intern misnøye?

– Den største faren for president Omar al-Bashir er en eventuell økende misnøye med landets elendige økonomiske situasjon innad i noen av de militære og andre væpnede organisasjonene som står bak regimet, eventuelt blant hans islamistiske støttespillere, sier CMI-tilknyttede Gunnar Sørbø.

Han tror like fullt 74 år gamle Bashir klarer seg enda en god stund, både fordi opposisjonen er svak og splittet, og fordi Bashir har klart å balansere internasjonale relasjoner til så ulike størrelser som Egypt, Tyrkia, Russland, Qatar og Saudi-Arabia. Sistnevnte får hjelp fra Sudan som stiller opp med soldater til krigføringen i Jemen.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter