Nyheter

Går mot KrF-krav om bistand

Etter snart et år som utviklingsminister risikerer Nikolai Astrup (H) å måtte overlate jobben til en KrF-statsråd. Men han gir seg ikke uten kamp, og imøtegår sentralt KrF-krav.

Det er nærmest opplest og vedtatt at KrF skal ha utviklingsministeren i en eventuell borgerlig firepartiregjering, men Høyre gir ikke uten videre fra seg statsrådstolen på et felt som regnes som et hjertesaksområde for KrF.

– Jeg er jo rykende inhabil, men håper selvsagt å beholde en av de mest meningsfulle jobbene jeg kan tenke meg, sier Nikolai Astrup (H) etter snart et år som utviklingsminister.

LES MER: Støtter KrFs modell

Frytkter mer byråkrati

Astrup reagerer på KrF-kravet om å ta ut bistand ut av UD og etablere et eget utviklingsdepartement, selv om han deler KrFs ambisjon om å videreutvikle den bistandsfaglige kompetansen:

– Men det betyr ikke at et eget departement er den beste løsningen. Alle utviklingspolitiske tiltak foregår i en utenrikspolitisk kontekst. Et eget departement vil medføre mer byråkrati, dobbeltarbeid og duplisering av kompetanse, og mindre samstemthet, sier Astrup.

Han mener en deling dessuten vil svekke den utviklingsfaglige kompetansen på utestasjonene, stikk i strid med KrFs ønsker.

LES MER: Best i FN-klassen

Eksperter støtter KrF

KrFs forslag fikk i fredagens Vårt Land støtte av Øyvind Eggen, tidligere evalueringssjef i Norad, som mener det vil bedre kvalitetskontroll og mer effektive resultater ved å organisere bistanden gjennom et eget departement.

Både Eggen og økonomiprofessor Rune Jansen Hagen hevder at norske egeninteresser har lett for å havne i forsetet også i utviklingsspørsmål, så lenge utenriks- og utviklingsministeren jobber i samme departement med et felles embetsverk.

– Jeg er grunnleggende uenig i premisset for kritikken. At Norge er en stor utviklingspolitisk aktør åpner selvsagt for at Norge får innpass og tilgang til også å ta opp andre og viktige spørsmål for landet, som ikke handler om utvikling. Det er helt legitimt. Det betyr imidlertid ikke at utenrikspolitiske hensyn trumfer utviklingspolitiske hensyn i politikkutformingen. Det er en konstruert og feilaktig problemstilling, sier Astrup.

LES MER: Skaffer mer skatt

Blir lagt merke til

– Er det ikke nærliggende å utnytte posisjonen som utviklingspolitisk stormakt med rause budsjetter, til å fremme for eksempel Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd?

– Jo, i den forstand at vi gjennom mange år har vært en konsistent bistandspartner og har engasjert oss i mange fredsprosesser, så er dette noe som har stor betydning og som blir lagt merke til internasjonalt. Det bidrar til å skape oppmerksomhet som er positiv for Norges kandidatur, men kandidaturet bygger på den utenriks- og utviklingspolitikken vi allerede fører, ikke motsatt, understreker Astrup.

Han sier at det uansett er i Norges interesse å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling i sør, også for å skape en mer rettferdig og stabil verden med mindre konflikt og færre mennesker på flukt.

LES OGSÅ: Frykter bistandskontroll på anbud

Opprinnelig eget departement

Som følge av Willoch-regjeringen ble utvidet høsten 1983, ble KrFs Reidun Brusletten landets første bistandsminister i et nyopprettet departement for utviklingshjelp fra 1. januar 1984. Departementet ble nedlagt 31. desember 1989.

Ifølge Øyvind Eggen tilser ikke erfaringene fra den gang at en slik deling er noen dårlig ide.

Astrup reagerer på at Eggen viser til en undersøkelse fra Center for Global Development (CDG) som plasserer Norge som nummer 26 av 27 land på en liste over kvalitet i bistanden.

– De har brukt både feil data og en metode vi er uenig i. Norge skårer lavt på denne rankingen fordi vi ifølge rapporten bare gir 20 prosent av bistanden multilateralt, mens realiteten er at vi gir over 50 prosent multilateralt via FN, Verdensbanken og andre, sier Astrup.

Risikofylt bistand

Norge skårer også lavt fordi mye av den bilaterale bistanden gis gjennom frivillige organisasjoner, noe CGD mener gir dårlige samsvar med landenes egne prioriteringer. Vi synker ytterligere fordi mye av bistanden går til konfliktfylte områder og dermed er risikofylt, noe Astrup mener tvert imot er en viktig innsats for de mest sårbare.

Bistanden kritiseres dessuten for å være for lite transparent, ved at bistandsdata ikke legges inn i OECD sin database. Astrup påpeker at alle bistandsdata tilbake til 1960 er tilgjengelige i Norads database.

– Eggen svartmaler kvaliteten i norsk bistand. Han biter seg dessuten i halen, ettersom det ville gitt enda dårligere score på den enkeltrankingen han henviser til dersom hans eget ønske om å bevilge mer av bistanden bilateralt og gjennom frivillige organisasjoner ble tatt til følge, sier utviklingsministeren.

Vil fullføre reform

Astrup er enig med kritikere i at det trengs reform av administrasjonen av norsk bistand, men mener at to andre alternativer han har på sitt bord er langt bedre enn KrFs forslag om eget departement.

Den reformen håper han å få fullført som statsråd også etter en eventuell regjeringsutvidelse.

– Jeg vil gjerne videreføre kampen for bedre resultater i norsk bistand, med fortsatt konsentrasjon både tematisk og geografisk. Ikke minst vil jeg jobbe for å få mer ut av ressursene på samfunnsnivå i de landene der vi er engasjert, blant annet ved å fremme nasjonal ressursmobilisering via bedre skatteinnkreving og gjennom å skape flere arbeidsplasser, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter