Like før jul ble det klart at kirkene i Klemetsrud, Bakkehaugen, Iladalen, Lilleborg og Sofienberg i Oslo ikke lenger skal være soknekirker. Da ble det også kjent at en styringsgruppe nedsatt av Oslo bispedømmeråd og Oslo kirkelige fellesråd har hatt møter med mulige leietakere, som migrantmenigheter og kristne organisasjoner.
LES MER: Lukker fem kirker
Kompliserte leieavtaler
Ifølge Robert Wright, kirkeverge i Oslo, er det ennå ikke bestemt hvem som skal leie hvilke kirker og hvordan leieavtalene vil se ut.
– Først må vi finne ut hvordan disse menighetene skal fristilles for leie. Det er en del forbehold i de vedtakene som er gjort og ofte har man en lengre prosess med å finne ut hvem som blir leietakerne, forklarer han.
Wright understreker at fristillingen av kirkene er en kompleks prosess, i og med at noen av kirkene fortsatt skal brukes til kirkelige aktiviteter, og ikke fullstendig fristilles til leie. Det blir Fellesrådet som kommer til å ha det overordnede ansvaret for utleien og som skal ta imot inntektene.
– Fredag har vi for eksempel et møte med Bakkehaugen kirke der menigheten skal fortsette med gudstjenester og aktiviteter. Det blir mye mer komplisert å leie ut enn det har vært tidligere nå som det er snakk om å leie ut en time her og en time der.
LES OGSÅ: Satser på nærmiljøet
Dyrt for migrantene
Hvis man skal leie en hel kirke et helt år koster det mellom én million og 2,5 millioner kroner, ifølge Robert Wright.
– Det er ikke slik at vi leier ut kirken til høystbydende, men vi har god oversikt over interesserte – slik som for eksempel migrantmenigheter. Som jeg har sagt før, er det ikke slik at vi har for mange kirker i Oslo – det handler om hvordan vi bruker dem.
Lemma Desta er prosjektleder i flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd, og jobber tett på migrantmenighetene i blant annet Oslo. Han er helt enig med Wright om at behovet er der.
– En god del av migrantmenighetene har allerede leieforhold med Den norske kirkes menigheter, men vi har etterlyst flere slike kontaktpunkt i flere år. Kirkebruksplanen i Oslo er ikke bare en trist virkelighetsbeskrivelse om at disse kirkene står tomme. Det er mange som har spurt etter kirke og som strever med å finne et sted å samles. For dem er dette en glede. Det er viktig å også løfte fram dette.
– Men vil de ha råd til å betale disse leiesummene?
– Det er det store spørsmålet. Mange av disse kirkebyggene er veldig gamle og dyre å forvalte. Mange migrantmenigheter har lite penger og for dem kan det bli vanskelig å betale. Andre har bedre råd, men det er avgjørende at dette holdes på et rimelig utgiftsnivå. Uansett hvem som bruker dem, så vil det alltid være slik at det er behov for å modernisere disse bygningene så driftskostnadene går ned. Det er et samfunnsøkonomisk relevant spørsmål som jeg håper Oslo kommune tar på alvor, svarer Desta.
LES OGSÅ: Prest: Kirkene for «hvite»
Integrering i kirken
Sokneprest i Groruddalen, Kåre Rune Hage, uttalte til Vårt Land i vår at menighetene der kan oppfattes som for «hvite». Det er Eilev Hegstad, leder av Fellesrådet i Oslo enig i.
– Det er viktig at vi klarer å inkludere alle som ønsker å være en del av vårt menighetsfellesskap. Samtidig er det mange menigheter i dag som leier ut til migrantmenigheter, men samtidig har et fellesskap med dem – selv om de ikke har felles gudstjeneste.
Desta er opptatt av at integreringsdebatten også må ta høyde for at mennesker har behov for å samles på sine egne premisser.
– Det vil alltid være behov for å møtes både på egne og felles premisser. Min drøm er at det utvikles bedre kontakt og relasjoner og at migranter også møter det norske kirkeliv.
Han mener man på noen områder kan man sette spørsmålstegn ved Den norske kirkes integreringsarbeid, mens på andre sider – som for eksempel politisk – fortjener de honnør.
– Når det kommer til det lokale menighetslivet har man kanskje ikke lyktes like bra frem til nå, men jeg vet at dette jobbes med.
Ingen puber
Robert Wright understreker at det er først og fremst kristne menigheter det er aktuelt å leie ut kirkene til. Hegstad sier det handler mye om hva slags rom det er snakk om.
– Kirkerommet er annerledes enn for eksempel et møterom i kirkebygget. Det er mange menigheter som driver lokal utleie i dag. I Bøler kirke der jeg sitter i menighetsrådet har vi en konfirmantsal som vi leier ut til borettslag og kommunen når de skal ha møter. Så det avhenger av hva som skal leies ut.
– Hvor langt kan man tøye strikken i å avsakralisere kirkerommet? I England har vi sett kirker blitt gjort om til puber og svømmehaller. Kan vi se slike ting skje i Norge?
– Det er nok ganske uaktuelt. I England har man også solgt kirkene slik at menighetene ikke lenger eier byggene. Vi ønsker bare å leie dem ut, først og fremst som kirker. Det er kirkeformålet som fortsatt kommer til å være styrende, svarer Hegstad.
Tidligere har Vårt Land skrevet om at kristne organisasjoner som KFUK-KFUM, Det norske misjonsselskap (NMS) og Kirkens Bymisjon vil hjelpe Den norske kirke med å redde kirkene i Oslo. Slike aktører er fortsatt aktuelle som utleiere, i tillegg til katolske, ortodokse og migrantmenigheter, ifølge Hegstad.
– Vi er i en prosess, men det er først og fremst kirkelige aktører som er aktuelle. Det er ikke noe snakk om avvigsling av kirkene. De skal fortsatt være kirker.
LES OGSÅ: Kirkene trenger lokal hjelp