Når kongolesiske velgere går til valgurnene neste søndag, er det historisk. Hvis det stadig utsatte valget blir gjennomført og utfallet respektert, blir det første gang i det selvstendige Kongos 60-årige historie at det skjer et demokratisk skifte av statsleder.
Blodig historie
Historien til Afrikas nest største land er dramatisk og blodig. Kongos første demokratisk valgte statsminister, Patrice Lumumba, ble styrtet og drept i januar 1961. Hærsjef Mobutu Sese-Seko tok deretter makten og styrte med diktatorisk hånd i 32 år.
LES MER:
Mobutu ble i 1997 styrtet av opprørslederen Laurent-Désiré Kabila, som selv ble drept av en livvakt fire år senere. Den 29 år gamle sønnen Joseph Kabila overtok i 2001 både tronen og et land som nærmest lå i ruiner, med opp mot 2,5 millioner døde i det som er blitt kalt «Afrikas første verdenskrig».
Den unge Kabila fikk forhandlet fram en fredsslutning i 2002, og ble gjenvalgt som president i 2006 og 2011.
LES OGSÅ:
[ En pris mot nedrig krigsvåpen ]
Stanset krigen
– Joseph Kabila har vært sterkt kritisert, men overlater i hvert fall ikke landet i verre stand til etterfølgeren enn da han selv overtok for 18 år siden. I sin første presidentperiode fikk han slutt på de store kamphandlingene, og det er en bragd i seg selv å holde det enorme landet sammen uten utbrudd av nasjonale kriger, sier Nupi-forsker Morten Bøås.
Derimot har ikke Kabila (47) klart å skape ro i det østlige Kongo, som har vært herjet av væpnet konflikt mellom en rekke opprørsbevegelser.
Mye skyldes kamp om Kongos rikholdige edle metaller og mineraler som kobber, gull og diamanter, samt coltan og kobolt som er vitalt for den globale produksjonen av mobiltelefoner og batterier til elbiler.
LES OGSÅ:
Mukwege-kritikk
Den kongolesiske fredsprisvinneren Denis Mukwege gikk i sitt Nobel-foredrag hardt ut mot plyndringen av disse ressursene, og de sterkt kritikkverdige forholdene rundt utvinningen av mineraler som er sentrale i forbruks- og luksusartikler vi omgir oss med.
– Under Kabila har DR Kongo formelt sett hatt økonomisk vekst, men det har ikke materialisert seg i form av utjevning eller fattigdomsbekjempelse. Landet har en lite transparent økonomi med omfattende korrupsjon, der også Kabila og hans familie har sørget for å berike seg, påpeker Bøås.
LES OGSÅ:
Kabila-medarbeider
Når 40 millioner stemmeberettigede neste søndag kan velge Kabilas etterfølger, er hans håndplukkede kandidat Emmanuel Ramazani Shadary (58) favoritt. Han er en nær medarbeider av Kabila, og har som innenriksminister vært sentral i å slå ned flere opprør mot presidenten.
– Jeg tviler likevel på spekulasjonene om at Shadary ved en eventuell valgseier vil bli styrt av en Kabila som beholder den reelle makten i kulissene, sier Bøås.
Det forekommer knapt meningsmålinger før valget, men i en sjelden måling i oktober viste det seg at 70 prosent av velgerne foretrakk kandidater fra opposisjonen. Størst oppslutning fikk opposisjonsleder Felix Tshisekedi med 36 prosent, over dobbelt så mye som både hans koalisjonsallierte Vital Kamerhe (17 prosent) og Kabilas foretrukne mann Shadary (16 prosent).
LES OGSÅ:
Omfattende valgfusk
Mens Kabilas valgseier i 2006 var udiskutabel, ble det begått omfattende valgfusk i 2011-valget. Før valget 30. desember frykter mange at det uansett vil bli rigget til slik at Emmanuel Ramazani Shadary uansett haler seieren i land.
– Han er regimets mann og har hele statsapparatet og de statsstyrte mediene med seg. Spørsmålet er om skepsisen til Kabila-regimet likevel er for sterk til at han kan vinne. Utfallet er åpent, men hadde opposisjonen klart å samle seg om en kandidat, tror jeg det ville blitt regimeskifte denne gang, sier Morten Bøås.
