Nyheter

Pris mot krigens nedrigste våpen

ANALYSE: Fredsprisen løfter velfortjent fram to som kjemper i front mot et av krigens mest brutale og nedrige våpen, bruken av seksualisert vold.

Da Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen sekunder over klokken 11 fredag formiddag leste opp navnene Denis Mukwege og Nadia Murad, kunne man ventet standardfrasen som gjerne ropes ut i Stockholm når litteraturprisen kunngjøres: Äntligen!

For det var en etterlengtet pris til den kongolesiske legen Denis Mukwege, som symbolsk nok sto ved operasjonsbordet da navnet hans ble kunngjort foran verdenspressen. Han har vært blant de forhåndstippede favorittene i en årrekke, men Nobelkomiteen har tilsynelatende nølt med å knytte prisen direkte til et så helserelatert tema.

Hjelper og aktivist

Mukwege har viet sitt liv til å hjelpe ofrene og tale deres sak, en markant aktivist mot det som er av de mest grusomme konsekvensene av militær konflikt. At 63-åringen deler prisen med Nadia Murad (25) er en velfortjent hyllest til en ung kvinne som er påført helt ekstreme lidelser som krigsoffer, men som likevel har hentet styrke til å gå i front internasjonalt mot bruken av seksualisert vold mot barn, kvinner og menn.

– Det er en pris for motet, medfølelsen og menneskeligheten de viser i sin daglige kamp, skrev EU-president Donald Tusk på Twitter da prisen ble kjent, og det kan legges til: Det er en pris som løfter fram overgrep som fortsatt er belagt med tabu, taushet og skam. Det gjelder dessverre ikke bare i krig, men også i de mest fredelige og såkalt siviliserte hjørner av verden.

LES MIN TRO MED DENIS MUKWEGE: – Det er umulig å holde ut så mange skadede mennesker hver eneste dag hvis man ikke har en tro.

Enorme mørketall

Det sikreste vi kan si om omfanget av voldtekter og annen seksualisert vold, er at det er ekstremt underrapportert. FNs spesialutsending for seksuell vold i krig og konflikt anslår at for hver voldtekt som rapporteres i krig og konflikt, skjer det 10–20 voldtekter som ikke blir anmeldt.

Også Mukwege antar at mindre enn hver tiende voldtekt noen gang blir rapportert. Mange som overlever seksuell vold blir verken hørt eller trodd, et stort flertall tør ikke melde fra, de vet at overgriperen så altfor ofte går fri selv i det fåtall saker som blir ført for retten.

Ofre – som regel jenter og kvinner, men også et betydelig antall menn – blir i stor grad sittende alene med traumene, skadene og det som omgivelsene ofte stempler som skam. Ekstra tragiske er historiene om misbrukte jenter som etter å ha født overgriperens barn, blir stigmatisert og utstøtt av egen familie og lokalsamfunn.

Ekstrem brutalitet

Prisvinner Nadia Murad tilhører den irakiske jesidi-minoriteten og så familien nær bli utradert da «Den islamske stat» (IS) angrep landsbyen hennes i 2014. Seks av brødrene ble drept, og moren ble myrdet fordi hun var for gammel for sex. Selv ble Murad kidnappet og holdt som sexslave i månedsvis, kjøpt, solgt og misbrukt blant annet gjennom gruppevoldtekter.

Det er hendelser man knapt kan overleve, og slike overgrep er ikke bare resultat av soldater som lar all moral fare i jakten på egen tilfredsstillelse. Seksuell vold har historisk blitt brukt som bevisst strategi fra bevæpnede grupper, både opprørere og regjeringsstyrker, også i pågående konflikter som i DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Syria og Jemen.

Det er et nedrig maktmiddel som er ment å ydmyke offeret, spre frykt og skade, og det rammer i særlig grad tilfeldige og uskyldige sivile.

LES OGSÅ: Gynekologen Denis Mukwege ofrer egen sikkerhet for å operere voldtatte kvinner i Kongo.

Misbruker religion

Et flertall av gruppene FN lister opp som ansvarlige for grov seksuell vold mot sivile, er opprørs- eller terrorgrupper, og flere bruker religion som forsvar og begrunnelse for sine ugjerninger. Det gjelder både Boko Haram, Al-Shabaab, Herrens motstandshær og IS, der sistnevnte stod for overgrepene mot prisvinner Nadia Murad. Et av hennes fremste mål er å få stilt overgripere i IS for retten, anklaget for folkemord for voldtekter og drap på jesidier.

IS er nå på defensiven, men deres religiøst begrunnede fatwa står ved lag, der de hevder at seksuelt slaveri er lov, og at hellige muslimske skrifter rettferdiggjør slik seksuell vold. Men man trenger verken være terrorist eller misbruke Koranen og Bibelen for å rettferdiggjøre egne brutale overgrep; både FN-soldater og regjeringsstyrker – ikke minst i Mukweges Kongo – har i omfattende grad begått voldtekter mot sivile de siste årene.

Metoo-kampanjen

Årets fredspristildeling blir av mange lest opp mot metoo-bevegelsen, som utvilsomt gir prisen et ekstra momentum. Det er likevel en tildeling som står på egne bein, samtidig som den retter blikket mot noen av verdens verste og mest forsømte kriser. Den er betimelig også ettersom det er i år er 10 år siden Sikkerhetsrådet vedtok resolusjon 1325 mot seksuell vold mot kvinner.

Selv om også mange menn rammes, vil tildelingen i særlig grad skjerpe kravet om at alle parter i en konflikt må gjennomføre særlige tiltak mot kjønnsbasert vold mot kvinner. I dag er fortsatt det store bildet at overgriperen går fri, mens offeret får straffen. Å snu dette vil i seg selv være et vesentlig fredsbyggende tiltak.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter