Nyheter

Angriper rapporter om trosfrihet

Amerikanske Pew Research Centers rapporter om restriksjoner på religion har stor innflytelse. Men de har store svakheter og måler egentlig ikke trosfrihet, mener eksperter.

Pew Research Centers årlige rapporter om «restriksjoner på religion» har blitt noe i nærheten av en fasit på tros- og livssynsfrihetens kår rundt om i verden.

Hvert land får en totalvurdering, og aviser som Vårt Land følger opp med overskrifter om at nå går det bedre eller verre med religionsfriheten.

Statistikken brukes av akademikere, trosfrihetsforkjempere, FN og norske politikere.

LES OGSÅ: Hva er tros- og livssynsfrihet?

Uforklarlige variasjoner

Nå møter Pews rapporter kritikk fra flere eksperter. Pew svarer på den lenger nede i saken.

Sommeren 2016 publiserte den tyske teologen og sosiologiprofessoren, Thomas Schirrmacher, en gjennomgang av rapportene som utkom mellom 2009 til 2016 på bloggen sin. Han mener den sår «betydelig tvil» om hvorvidt Pews resultater er til å stole på.

Schirrmacher fant store, og i hans øyne, uforklarlige variasjoner i vurderingen av enkeltland fra år til år. Liberale demokratier i Vest-Europa kunne dessuten komme dårligere ut enn diktaturer. Pew vurderte for eksempel den «sosiale fiendtligheten», en av rapportenes to hovedmålestokker, som større i Tyskland enn i Saudi-Arabia i 2013.

LES OGSÅ: Forsker: Politisk innsats mot religiøs forfølgelse kan virke mot sin hensikt

Hevder norske myndigheter trakasserer

Helge Årsheim ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo fant lignende utslag for Norges del i årets Pew-rapport:

– De hevder at norske myndigheter i 2015 og 2016 begrenset adgangen til å konvertere til en annen religion. Pew hevder også at myndighetene i samme periode drev utbredt trakassering eller intimidering av religiøse grupper, sier postdoktoren, som mener det er vanskelig å forstå hva som er kildegrunnlaget for dette.

Schirrmacher peker på mangelfullt kildegrunnlag som en viktig årsak:

– Rapportene baserer seg kun på rapporter fra andre, som hovedsaklig lener seg på medieoppslag og henvisninger til hverandre. I Pews statistikk vil én alvorlig historie som meldes i alle disse rapportene vektes så tungt at et land kan falle kraftig et år for så å sprette opp igjen året etter.

Kan vi stole på rapportene?

– Den globale trenden er velkjent, men sviningene til enkeltland over tid er sjelden i tråd med den faktiske utviklingen.

LES OGSÅ: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

Amerikansk blikk

Det største problemet er derimot hva Pew faktisk måler, mener Helge Årsheim: Presse, trosfrihetsforkjempere og politikere bruker rapportene til å vurdere tros- og livssynsfrihetens kår. Men de måler egentlig ikke denne rettigheten slik den forstås i folkeretten. Pew måler «restriksjoner» på religion – og da basert på et bestemt syn på hva som kan sies å være restriksjoner på religion.

– Norge scorer dårlig på restriksjoner fra myndighetene, blant annet fordi vi har obligatorisk religionsundervisning i skolen. Pew definerer også former for offentlig regulering av trossamfunn som restriksjoner, sier religionsviteren.

Dette kolliderer med norsk og europeisk tradisjon. Både Årsheim og Schirrmacher mener Pew ser med veldig amerikanske øyne. De «problematiser enhver regulering av religion», hevder Årsheim. USA har som kjent et veldig skarpt, formelt skille mellom stat og religion.

LES OGSÅ: Trosfrihet undr stadig større press

Er det meningsfylt å måle «restriksjoner på religion»?

– For Pew synes de store, majoritetskirkene i Europa – som ofte er tidligere statskirker – å være noe mistenkelig, sier Schirrmacher.

Skal vi tro Årsheim viser dette mønsteret seg også i definisjonen på religion som Pew legger til grunn – tro og praksis basert på overnaturlige antakelser. Den ekskluderer en rekke andre trosforestillinger. Dermed er den i utakt med lovgivningen i store deler av verden og normen blant internasjonale aktører.

– Gitt den enorme forskjellen mellom ulike land, styresett, religioner og samfunnsorganiseringer er det et åpent spørsmål om «restriksjoner på religion» er en meningsfylt størrelse å undersøke på globalt nivå, sier Årsheim.

LES OGSÅ: Presset mot trosfriheten minker

Får støtte fra Pew-rådgiver

Davis Voas, professor og dekan ved University College London (UCL), har sett nærmere på Schirrmachers gjennomgang. Religionssosiologen er ekspert på kvantitativ metode og har vært rådgiver for Pew i andre prosjekter. Han sier han «sympatiserer med Schirrmachers bekymringer»:

– Vurderingene av enkeltland kan ofte virke underlige, både sammenlignet med tidligere år og andre land. Årsaken er at Pew forsøker å koke ned et ekstremt komplisert sett med fakta til to variabler – myndighetsrestriksjoner og sosial fiendtlighet. De får hver sin vurdering i form at et tall, skriver Voas i en e-post til Vårt Land.

Disse oppsummerer en rekke andre variabler der feilkildene er mange, og som ikke nødvendigvis lar seg sammenstille på én skala, påpeker han.

– Derfor kan kostnadene ved denne fremgangsmåten, som statistikere kaller for datareduksjon, være for store i dette tilfellet, skriver Voas.

LES OGSÅ: Tror på Stortingets trosfrihetsgruppe

Tallene og virkeligheten

Den største utfordringen med rapportene er derimot det som kalles validitet – måler virkelig statistikken det du vil at den skal måle?

– Ideelt sett skulle Pews tall samsvare med den virkelige, levde opplevelsen av hvor fri eller ufri trosutøvelsen er i hvert land. Men jeg er ikke sikker på om de gjør det. Pew har ikke nødvendigvis gjort noe galt, det er bare fryktelig vanskelig å få til. Bevismaterialet er jo ganske tilfeldig her, skriver Voas.

Kort sagt: Pew, som Voas mener normalt er troverdige, forsøker i disse rapportene å gape over for mange og for kompliserte forhold.

HÅVARD NYHUS: «Juleterror treffer Vesten og kristenheten på dens bløteste punkt»

Pew avviser kritikken

Vårt Land har forelagt Pew Research Center kritikken fra Schirrmacher, Årsheim og Voas. Dr. Katayoun Kishi, som har ansvar for rapportene, svarer per e-post.

– Vi er uenig med Thomas Schirrmacher, skriver hun.

Kishi mener kilde- og metodekapitlene svarer på den tyske professorens kritikk av mangelfullt kildegrunnlag. De viser blant annet hvordan Pew jobber for å unngå å telle samme hendelse flere ganger i sine statistiske modeller, ifølge henne.

Vi har alltid understreket at tallene ikke er ment som en rangering av hvilke land som er best og verst på trosfrihet, skriver Kishi.

Derfor har Pew aldri sagt at et land gjør det «dårligere» enn et annet, fremholder hun – for eksempel at Tyskland fikk en dårligere vurdering på sosial fiendtlighet enn Saudi-Arabia i 2013, slik Schirrmacher trekker fram.

– Land med mange religiøse restriksjoner kan ha dem av vidt ulike årsaker, skriver Kishi.

Pews statistikk gir snarere nyttig info om hva slags restriksjoner som finnes i ulike land og et øyeblikksbilde av restriksjoner på religion rundt om i verden, mener hun.

Variasjoner fra år til år kan skyldes «høyst virkelige utviklingstrekk», endringer i informasjon fra kildene og, iblant, menneskelige feil, fortsetter Kishi.

Men rapportenes fremste styrke er å vise utviklingen i enkeltland over lengre tid, mener Pew-toppen.

LES OGSÅ: Kvinneorganisasjoner tør ikke gjenta kvinnekonferanse

– Reguleringer sier noe om trosfrihet

Slik svarer Pew på kritikken om at de regner former for offentlig regulering av religion som en restriksjon:

– Vi regner myndigheters regulering av religion som en «restriksjon», fordi vi mener det gir viktig informasjon og kontekst for kunne si noe om religionsfrihet i et land. Vi gjør det ikke for å være normative. Myndigheter som regulerer religiøse grupper via et departement, eller som har en offisiell statsreligion, er grunnleggende forskjellig fra dem som ikke gjør det. Våre data fanger opp dette, skriver Kishi, og legger til:

– Vi anerkjenner at noen forskere er kritiske til at vi har med dette. Derfor er datasettene våre åpne, så de kan gjøre egne vurderinger.

Pew anstrenger seg for ikke å prakke på folk et bestemt verdensbilde –«være det seg et amerikansk et eller et annet», skriver hun. Pew avviser at de er skeptiske til tidligere statskirker i Vest-Europa.

LES OGSÅ: Her er det verst å være ateist

Nyanser går tapt

Kishi har større forståelse for professor David Voas sine innvendinger, men mener dette er utfordringer samfunnsforskere som jobber med store tall har balet med til alle tider.

– Det er uunngåelig at noen nyanser går tapt.

Hun mener Pew yter et verdifullt bidrag til forskning, fordi denne typen data ikke var tilgjengelig før.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter