Nyheter

Møter Gud «overalt»

Anne Lise Ådnøy mener at det viktigste ikke er å opprettholde aktivitetsnivået, men å styrke troen til dem som kommer til kirken. Også dem som bare er der fem ganger i året.

Kanskje ble frøet til Anne Lise Ådnøys geistlige liv sådd allerede i treårsalderen. Da bodde hun en periode hos sin farfar i Volda. Han var prest og tok ofte med barnebarnet til kirken.

Gjennom barnets blikk erfarte hun farfaren som raus og vennlig mot alle han møtte på.

– Hele holdningen hans var å vise alle mennesker kjærlighet. Det forsøker jeg å leve opp til, sier Ådnøy.

LES MER: – Stavanger trenger en brobygger

Sosial bevissthet

Ådnøy nøler ikke med å stadfeste at hun er en «stavangerjente». Hun vokste opp i den gamle arbeiderbydelen Hillevåg, noen knappe kilometer sør for Stavanger sentrum.

I motsetning til de fleste andre i nabolaget, hadde Haga-familien bad i huset. Naboene måtte derimot vaske seg på det kommunale badet. Overgangen fra Hillevåg til den mer velstående bydelen Hinna har ifølge Ådnøy gitt henne en forståelse for ulikhetene i samfunnet.

– Noe av det gode med samfunnet er at vi fremdeles har hatt lite sprik mellom fattig og rik, sier hun.

Bibelbelte

I ungdomsårene ble hun «veldig aktiv» i ungdomsarbeidet i Hinna menighet, som var knyttet til KFUK-KFUM.

– Det har formet mitt senere liv, sier hun.

Ådnøy har det siste året vært fungerende biskop i Stavanger.

– Hvorfor vil du bli biskop?

– Nå som jeg omsider er ferdig med å kjempe med meg selv om å stille som kandidat, er det fordi jeg har en lang og allsidig presteerfaring og noen år som prost. Denne erfaringen kan brukes i bispetjeneste. Jeg er glad i denne kirken og en viktig del av bispetjenesten er å gi mot og inspirasjon til folk som står i ­førstelinjen, sier hun.

– Hva særpreger bispedømmet Stavanger?

– Det er nok litt over gjennomsnittet aktivitet i det som er organisert av kirker og kirkelige organisasjoner. Målet er ikke å opprettholde aktivitetsnivået, men å styrke troen både hos dem som er aktivisert og de som synes at de får et stort utbytte av å gå i kirken fem ganger i året, sier hun.

– Hva mener du er de to viktigste utfordringene for Den norske kirke nå?

– Utfordringen å få familier til å døpe barn. Her har Stavanger bispedømme gått foran i strategisk arbeid. Vi må også bli enda flinkere til å drive godt konfirmantarbeid.

LES MER: Vil videreføre et sterkt bispedømme

Mystikeren

En kristen tenker som har betydd mye for Ådnøy de siste 20 årene, er den amerikanske trappistmunken Thomas Merton.

– Han viser en veldig oppriktighet, ærlighet og nærhet til Jesus, uten at det er klamt, sier hun.

Ifølge Ådnøy var det Merton som gjorde henne oppmerksom på at hun egentlig alltid har trengt ro med seg selv og Gud.

– Merton ga meg et språk for å ta tid til refleksjon og å komme i kontakt med at Gud finnes rundt oss, alltid. Dette hadde jeg ikke klart meg uten, sier hun.

– Hva gjør du når du skal komme i kontakt med Gud?

– Det viktigste er å kjenne så nær kontakt med Gud at jeg både kan gå der med mine nederlag og få til det jeg trenger i tjenesten jeg er i. Det skjer i bibellesning og stillhet, turgåing, naturopplevelser. Det er så mange kilder til Guds nærvær.

Funksjonelle prester

Når Ådnøy går inn til gudstjeneste, skjer det alltid på samme måte, fra døra, gjennom menigheten, frem til alteret. Dette fordi hun opplever seg som en «representant for folk i menigheten».

– Hvorfor er dette så viktig for deg?

– Vi i Den norske kirke har et presteskap for å holde orden. Ikke fordi prester er noen som står over menigheten i kraft av kontakt med det guddommelige. Jeg har et funksjonelt syn på prestetjenesten og trenger å vite at det er menigheten som har gitt meg fullmakt og kalt meg, sier hun.

– Hvilken rolle spiller liturgien for deg?

– Jeg elsker liturgien fordi den har levd før meg og skal fortsette etter meg. Jeg liker opplevelsen av å være liten i en lang sammenheng, sier hun.

LES MER: Meldte seg ut av kirken – kan bli ny biskop

Å leve sammen

– Hvilke spørsmål er for deg teologisk utfordrende?

– Hvordan lever vi sammen med folk som har andre religioner? Jeg er opptatt av dialogspørsmål og kjenner meg utfordret på hvordan jeg kan representere det jeg mener er rett og sant, samtidig som jeg gleder meg over andres trosutfoldelse.

– Er det mulig å lære noe av andre ikke-kristne, troende?

– Det er ikke tvil om at det å ha muslimske naboer har gjort noe med konfirmantenes holdning. Det er lettere å si «jeg er kristen», når noen sier «jeg er muslim», sier hun.

Oppdrag forkynnelse

– Spørsmålet om ekteskapssyn og vigsel av likekjønnede er én sak som har skapt uro og splittelse over noen år. Hvordan ser du på dette?

– Jeg ser med sorg på at folk melder seg ut, enten på den ene eller andre siden. Situasjonen er ikke så veldig annerledes nå etter kirkemøtevedtaket, vi har levd med ulike syn i mange år i Dnk.

– Så det kommer til å gå seg til, tror du?

– Vi vil nok alltid ha ulike syn på om likekjønnet ekteskap er rett bibelsk og teologisk forstått. På samme måte som det er ulike syn på om det er rett at kvinner har lederoppgaver i menigheter. Vi trenger ikke alltid å være enige. Det overordnede oppdraget er å forkynne, sier hun.

HVEM BLIR NY BISKOP I STAVANGER?

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter