– Får hverken makt eller myndighet

– Menighetsrådene, som skal være grunnstenen i Dnk, er i forslaget til ny kirkeordning tildelt hverken makt eller myndighet. De disponerer hverken ansatte, bygg, eller økonomiske midler, og må gå til fellesrådene eller bispedømmerådene for å be om lov når de skal vedta noe, sier Dag Brekke.

Han er leder i Bolsøy menighetsråd i Møre og Romsdal, som har sendt inn høringssvar til forslag for ny kirkeordning. Den nye kirkeordningen skal erstatte den nåværende kirkeloven, som oppheves når den nye tros- og livssynssamfunnsloven blir vedtatt av Stortinget kommende vår. Høringsfristen går ut 15. desember. Kirkeordningen som nå er på høring, er likevel ikke fullstendig. Den skal nemlig kun gi en såkalt rammelovgivning, helt til den endelige kirkeordningen kommer på plass.

LES MER: Mener kirkedemokratiet svekkes i ny ordning

Sentralisering

Dag Brekke reagerer på det han mener er en sentralisering av Den norske kirke.

– Slik forslaget nå foreligger, kan Kirkemøtet gjøre en del detaljbestemmelser på menighetsnivå, og det er vi skeptiske til. Menigheten er grunnenheten i Den norske kirke, og den bør derfor tillegges mer myndighet, sier han.

Brekke mener at «menighetsmøtet i praksis blir umyndiggjort».

– Mange av punktene i det nye forslaget er videreføringer av gjeldende kirkelov. Men slik det er nå, har menighetsrådene ingen hånd om egne materielle ressurser.

LES MER: Kirken må ta tilbake egen autoritet

Lokale krefter

Brekke mener menighetsrådet er det eneste kirkelige rådet som velges på ordentlig demokratisk vis.

– Vi mener bispedømmerådene burde utgå fra menighetsrådene, slik at de representerer den lokale kirken, der arbeidet i Dnk faktisk skjer. Systemet mangler en gjennomgående organisasjonstenkning der nivåene henger sammen, sier han.

De aller fleste leke medlemmene i bispedømmerådene velges i dag gjennom egne, separate lister. Bispedømmerådsmedlemmene sitter så i Kirkemøtet, som er Dnks sentrale beslutningsmyndighet.

– Systemet med utvalg etter et representantskapsprinsipp fjerner tilknytningen til menighetene, sier Brekke.

LES MER: Grande overrasker med stor livssynspakke

Enig

Han får støtte av kirkeverge i Strand kirkelige fellesråd i Rogaland, Trond Hjorteland.

– Vi mener en mer representativ kirkelig valgordning, der de lokalt valgte representantene også sitter i Kirkemøtet, ville ha styrket demokratiet, sier han.

Hjorteland understreker at den nye kirkeordningen på mange måter kun er midlertidig, siden mange elementer først vil kunne stå klart i den endelige kirkeordningen.

– Men midlertidige bestemmelser kan lett bli gjort permanente. Det er derfor vi synes det er viktig å si ifra nå, sier han.

– Mener du at bispedømmerådene får for stor innflytelse, slik forslaget nå foreligger?

– Det er en del uavklarte spørsmål som vi ønsker å få svar på. Vi mener det er viktig at myndigheten ligger lokalt, særlig fordi kommunene står for to tredeler av finansieringen i Dnk.

Periferi

Hjorteland mener forslaget til ny kirkeordning er et klassisk eksempel på en by-land-konflikt, og peker på at Kirkemøtet tidligere har fastslått at myndigheten skal ligge lokalt ved at soknet og menigheten er selve grunnsteinene i Dnk.

– Det store spørsmålet er hvem som skal ha det avgjørende ordet i Dnk: de lokale menighetene og fellesrådene på den ene siden, eller Kirkerådet og Kirkemøtet på den andre siden. Dette forslaget vil kunne legge føringer for spørsmålet om arbeidsgiveransvar, når det i neste omgang skal diskuteres, sier han.

Ikke intensjon

Nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad sier det ikke har vært Kirkerådets intensjon å svekke det lokale selvstyret.

– Vi har ikke ønsket å sende noen signaler om myndigheten skal ligge hos bispedømmerådene eller hos fellesrådene når den endelige kirkeordningen er på plass, sier han.

Skeptisk

Kjetil Haga er domprost i Tønsberg, og har vært aktiv i debatten om kirkeordning de siste årene. Han mener det er en utfordring at «mange blander sammen det denne høringen berører og endelig modell for fremtidig kirkeordning som skal opp i full bredde på et senere tidspunkt.»

– Intensjonen var at dette skulle være en enkel tilpasning av lovverket i denne omgang. Jeg tror kirken ville vært tjent med å holde seg til det, og at flere aktører kunne ha besinnet seg noe mer på nåværende tidspunkt. Det er mye energi på avveie i Dnk for tiden. Dnk hadde vært tjent med mindre energibruk på ordningsspørsmål og mer energibruk på menighetsbyggende arbeid, skriver Haga i en e-post til Vårt Land.

Haga synes det er for tidlig å konkludere med hvorvidt det lokale selvstyret svekkes ved dette forslaget.

– Utfordringen for de fleste menighetsråd er ikke at de har for lite myndighet, men at de sitter med for mange og komplekse sentralkirkelige saker.

– Burde kirkedemokratiordningen blitt drøftet i dette forslaget?

– En gjennomgang av det kirkelige demokratiet er svært viktig, men det må man ta i forbindelse med den behandlingen som kommer på senere tidspunkt. Å unngå økende grad av detaljert toppstyring fra Kirkemøtet og Kirkerådet er viktigere for kirkens videre utvikling enn hvordan representantene velges, svarer Haga.