– Jeg vil ikke gå inn på hvordan vi opplever det personlig, ut over å si at det er ille og at vi ikke ønsker å ha det sånn i Norge, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) til NTB.
Hakekors
Torsdag våknet Wara opp til at noen hadde tagget «rasist» og et hakekors på boligen og bilen til familien. I tillegg var det i bilens bensintank plassert noe som kunne se ut som en tenningsmekanisme.
– Jeg konstaterer at vi er kommet til et punkt der det er blitt veldig ubehagelig. Jeg vil ikke spekulere i årsaker her. Det er opp til politiet å pågripe gjerningsmennene, sier Wara.
Alvorlig sak
PST startet torsdag etterforskning av hærverket. Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST, sier til Vårt Land at de ser alvorlig på saken.
– Vi har sett en økning i omfanget av trusler, sjikane og hatefulle ytringer med fremveksten av sosiale medier. De fleste trusselutøvere har imidlertid lav evne til å gjennomføre det de truer med, og det er sjelden myndighetspersoner utsettes for angrep eller vold i Norge, sier Hugubakken og understreker:
– Det forholdet vi nå etterforsker mot justisministeren er uvanlig, derfor vi tar den på stort alvor.
Flere hendelser
Hærverket mot justisministeren føyer seg inn i en rekke trusselhendelser mot politikere i det siste:
Torsdag måtte statsminister Erna Solberg stenge Facebook-veggen sin for innlegg etter at flere hadde postet trusler og sjikane.
Onsdag ble det kjent at Oslo-politiker Abdullah Alsabeehg (Ap) ble truet og angrepet av en gjest på Rådhuset under et komitémøte. Angrepet virket å være rasistisk motivert.
I november måtte Venstre-topp Abid Raja vitne i Oslo tingrett etter å ha mottatt grove trusler fra islamisten Mohyeldeen Mohammad.
Stort omfang
En rapport fra Politihøgskolen fra januar i år viser at hele 82 prosent av stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene har opplevd minst én form for uønsket atferd som trusler eller hatmeldinger.
40 prosent har vært utsatt for alvorlige hendelser som forsøk på overfall, drapstrusler eller skadeverk på eiendom. Andelen toppolitikere som har vært utsatt for alvorlige hendelser har gått opp fra 34 til 40 prosent siden forrige rapport kom i 2013.
– Dette gir konsekvenser for både privatlivet og virket som politiker, professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, som står bak rapporten.
Vurderer å slutte
Han forteller at noen politikere etter slike hendelser vegrer seg for å gå ut i offentlige rom, eller de gjennomfører sikkerhetstiltak hjemme. Andre vegrer seg for å ytre seg om kontroversielle saker. I tillegg opplyser mer enn hver tiende toppolitiker at de har vurdert å slutte som en følge uønskede hendelser.
– Det har vært en økning fra 6 til 11 prosent fra 2013 til 2017 av politikere som sier de har vurdert å slutte. Det er et mønster som er bekymringsfullt. Det skader den politiske prosessen når denne typen trusler får innvirkning på hva politikerne gjør, sier Bjørgo.
Ulike grunner
Professoren sier det generelle bildet er at økningen i trusler har skjedd på sosiale medier.
– Vi ser at mye av den politiske debatten har flyttet seg ut av avisspaltene og til sosiale medier. Der er det lavere terskel for å si ufyselige ting, sier Bjørgo som ikke ser noen grunn til at antallet trusler mot toppolitikere vil avta fremover.
– Det eneste som kan bidra er at politiet advarer eller straffeforfølger de som fremsetter slike trusler slik at de ser at det kan straffe seg. Det handler om hva politiet velger å følge opp, men også hva som blir anmeldt, sier Bjørgo.
