Pastorer beskytter flyktninger døgnet rundt

Nederlandsk lov tillater ikke at politiet går inn i gudshus mens det foregår gudstjeneste. Dermed kan de beskytte Tamrazyan-familien, som kom fra Armenia for snart ni år siden. Familien på fem flyktet fra landet etter at faren fikk drapstrusler for sin aktivisme. Der fikk de innvilget asyl etter flere runder i rettsvesenet, men regjeringen valgte å overstyre vedtaket.

De søkte også om en såkalt barnebenåding. Om en slik søknad blir innvilget, kan familier med barn som har bodd i landet mer enn fem år få permanent opphold. Denne søknaden ble ikke innvilget. Da familien fikk høre dette, valgte de å flykte fra asylmottaket de var på, og ba om hjelp fra flere kirker. Bethelkirken i hovedstaden Den Haag valgte å ta imot familien den 25. oktober i år.

– Sterk sak for å bli

– Vi synes de har en sterk sak for å få bli i Nederland. De er også et godt eksempel for mange andre tilfeller, sier Derk Stegemans, pastor i Bethelkirken, til Vårt Land.

Det skal være mellom 350 og 400 andre barn i Nederland som også har lignende saker på bordet.

– Det er ille for vår sivilisasjons sjel at vi behandler barn på denne måten, mener Stegemans.

Lys som stafettpinne

400 pastorer fra hele landet samarbeider om å være til stede i kirken døgnet rundt. Når en pastor er ferdig med sin gudstjeneste, gir han et tent lys videre til nestemann, slik at gudstjenesten kan fortsette uavbrutt. I tillegg har aksjonen støtte fra Den protestantiske kirke i Nederland (PKN), som Bethelkirken tilhører. Kirkesamfunnet er det nest største i landet, med 1,8 millioner medlemmer. De ønsker en liberalisering av asylregelverket, særlig hva angår barnebenådingene.

– Kirken står midt oppi et dilemma. Vi respekterer rettsavgjørelser, men her står vi mellom å respektere myndighetene og beskytte et barns rettigheter, sier Stegemans.

Barneombudet involvert

Han håper politikerne tar opp barnebenådingspraksisen i landet.

- Det er en sterk debatt som pågår rundt denne praksisen. Disse familiene burde ha rett til å få bli i Nederland, mener Stegemans.

Det nederlandske barneombudet har uttalt at barnebenådingsavtalen burde mykes opp. I tillegg skal en underskriftskampanje for å forandre praksisen ha samlet nærmere en kvart million underskrifter.

– Vi ser en bred bevegelse mot politikken, ikke bare innad i kirken, men også utenfor. Om regjeringen prøver å lese stemningen i befolkningen, tror jeg de skjønner at det er stor motstand, sier Stegemans.

Ikke tradisjon for kirkeasyl

Nederland har, i motsetning til Norge, ikke en lengre tradisjon for kirkeasyl.

– Det var mange tilfeller av kirkeasyl på 90-tallet, men det har ikke vært noen de siste tjue årene, såvidt jeg vet, forteller Stegemans.

Mens det kun er en sedvane i Norge at politiet ikke går inn i kirker, er det altså forbudt ved lov i Nederland, så lenge det er gudstjeneste.

– Politiet har ikke brutt denne loven tidligere. På 90-tallet var det heller ikke kontinuerlige gudstjenester for å beskytte kirkeasylantene. Men vi føler det er nødvendig nå.

Han frykter imidlertid ikke at politiet kommer til å bryte seg inn om gudstjenesten tar slutt.

– Jeg tror de kommer til å respektere at vi har gudstjeneste.

Spår ingenting

Stegemans er ikke spesielt interessert i å spå framtida.

– Det er vanskelig å si hvor lenge vi kan holde på med dette. Vi kunne ikke drømt om å få 400 pastorer med på laget. Om to uker har vi kanskje med oss 800 pastorer, eller kanskje har vi måttet avslutte aksjonen.

Samtidig håper han selvfølgelig på det beste.

– Jeg håper vi kan avslutte gudstjenesten. Det er virkelig gode grunner for at familien skal få bli i Nederland.Vi vil ikke være verken pessimister eller optimister. Vi begynte med dette for håpets skyld. Vi ber for at de skal få opphold, og for at håpet skal få fortsette.