Kalifatet falt, men IS lever

I april fastslo Trump på twitter at hans administrasjon «har gjort en flott jobb med å fjerne IS» fra Midtøsten, og han la til: Hvor er vår takk til Amerika?

Under en telekonferanse med amerikanske militære rundt om i verden på Thanksgiving fredag, gratulerte Trump personlig offiserer i regionen «med det arbeidet dere har gjort for å knuse IS fra luften og fra bakken».

LES OGSÅ: En etterlengtet Nobelpris

Har fortsatt kampevne

Men er IS virkelig fjernet og knust?

Et par nyhetstelegrammer fra helgen er ferske eksempler på at IS fortsatt har evne og vilje til kamp. Under en overraskende offensiv i den syriske provinsen Deir al-Zor nær grensen mot Irak, skal IS i løpet av to dager ha drept 47 medlemmer av en amerikanskstøttet styrke, mens 27 IS-krigere skal ha mistet livet.

Helgens angrep skjedde i den siste lommen ekstremistgruppen kontrollerer i det krigsherjede landet, der IS for bare to år siden kontrollerte store områder i sitt selverklærte kalifat.

Også i Idlib i Syria ble det meldt om angrep lørdag. Omtrent samtidig påtok IS seg ansvaret for et selvmordsangrep nordvest i Pakistan som kostet 35 mennesker livet.

LES OGSÅ: Midtøstens vold og kaos

Vekst og fall

Trump har imidlertid rett i at IS er sterkt svekket territorielt. Etter at den islamistiske bevegelsen okkuperte den irakiske millionbyen Mosul og erklærte seg for et verdensomfattende kalifat 29. juni 2014, klarte de den påfølgende måneden ifølge Syrian Observatory for Human Rights å rekruttere over 6.000 nye medlemmer.

I en voldsom offensiv skulle IS etter hvert få kontroll over store, sammenhengende områder i Syria og Irak, et areal som i utstrekning tilsvarte Storbritannia. Fra sin «hovedstad» Raqqa i Syria styrte IS dette såkalte kalifatet som en slags stat med omfattende myndighetsstrukturer, inklusive offentlige tjenester som renovasjon og utstedelse av ekteskapsdokumenter.

LES MER: Mosul: Himmel og helvete

Mosul ble imidlertid gjenerobret sommeren 2017, og IS har nå knapt kontroll over én prosent av det arealet de hadde hånd om på høyden av sin makt.

Global terrorkrig

Dermed er det ikke så underlig at Trump triumferer, som leder for den makten som bruker mest penger og slipper flest bomber i den globale terrorkrigen, der IS de siste fire årene har vært fremste mål.

Imidlertid advarer selv Trumps egne militære om at IS fortsatt utgjør en bekymringsfull styrke. I august sa en talsperson i Pentagon at terrorgruppen er godt posisjonert til å reorganisere og prøve å gjenoppbygge sitt kalifat.

– IS er trolig fortsatt mer kapable enn al-Qaida var på sitt sterkeste i Irak i 2006–2007, da gruppen hadde erklært en islamsk stat og opererte under betegnelsen Den islamske staten i Irak, kommenterer kommandør Sean Robertson til Voice of America.

LES MER:

[ Kristne som brobyggere? ]

Styrke på 30.000?

Uttalelsen fra Robertson bygger opp under anslag fra det amerikanske forsvarsdepartementet i sommer om at IS fortsatt rår over rundt 30.000 kampfeller. En FN-rapport anslår en styrke på mellom 20.000 og 30.000, omtrent likt fordelt mellom Irak og Syria.

Det er i så fall ingen enorm tilbakegang fra da IS var på toppen av sin makt i 2015, da amerikansk etterretning anslo at det var rundt 33.000 IS-kjempere i de konfliktherjede nabolandene.

Det skjer etter en fire år lang USA-ledet kamp mot IS som skal ha kostet mer enn 14 milliarder dollar og omfattet nærmere 30.000 luftangrep.

LES OGSÅ: Barn tikkende bomber?

Erobring på Filippinene

IS-problemet er langt fra begrenset til Syria og Irak. Det er bare halvannet år siden IS-styrker erobret den viktige byen Marawi på Filippinenes nest største øy, Mindanao. Det kostet 1.200 menneskeliv og en beleiringskrig på fem måneder før myndighetene gjenvant kontrollen over byen.

Fortsatt skal opp mot 100 utenlandske IS-krigere være i aktivitet på Mindanao, der de støtter opp om pro-IS-krefter som kjemper for et kalifat i regionen.

Afghanistan og Pakistan

Helgens terrorangrep i Pakistan understreker at IS har feste også der, og enda sterkere i nabolandet Afghanistan, der de står for en langt mer fanatisk islamisme enn rivalene i Taliban.

Den såkalte Islamsk Stat Khorasan-provinsen (ISKP) er uforsonlig antivestlige og anser afghanske myndigheter som vestlige medløpere. Det var ISKP som i januar i år påtok seg ansvaret for angrepet på Redd Barnas kontor i Jalalabad der fire medarbeidere ble drept, og de vil med alle midler forhindre at en fredsavtale mellom myndighetene og Taliban får slå rot.

Betydelig utbredelse

IS har også nærvær og tilknyttede terrorgrupper i Jemen og i flere afrikanske land, inklusive Egypt, Libya, Algerie, Nigeria, Mali, Somalia og trolig DR Kongo.

De utgjør dessuten en konstant terrortrussel mot europeiske og andre vestlige mål, både via organiserte celler og nettverk, og fra enkeltpersoner som sympatiserer med deres mål og ideologi.

Tapte sitt «gudsbevis»

IS har like fullt mistet nesten all sin territorielle kontroll, og dermed også avgjørende inntekter og muligheter til å trene og organisere sine styrker fra sikre områder.

Ikke minst har kalifatets fall svekket attraktiviteten overfor potensielle rekrutter som nærmest har oppfattet den raske framveksten av kalifatet som et gudsbevis for at IS har rett i sin ekstreme islamfortolkning.