Nyheter

Kvinneandel i trossamfunn: ‘Vi trenger mer enn festtaler’

Kvinneandelen i flere trossamfunn i Norge er fortsatt lav. Likevel håper kirkelederne å slippe unna kjønnskvotering.

Onsdag offentliggjorde Norges Kristne Råd (NKR) en undersøkelse av kjønnsbalansen i styrer og menighetsråd i ulike trossamfunn i Norge.

– Undersøkelsen viser at mens det er de to lutherske kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke som har den laveste kvinneandelen, er det i Den norske kirke etter hvert en utfordring å få nok menn i styrer og menighetsråd, sier generalsekretær i NKR, Erhard Hermansen.

Dårlig ut

Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) er det trossamfunnet med skjevest kjønnsbalanse, med kun 8,9 prosent kvinner. Deretter kommer Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken), der 18,3 prosent av medlemmene i styrer og menighetsråd er kvinner.

Daglig leder på Frikirkens hovedkontor, Marit Ecklo Brevik synes den lave kvinneandelen er tankevekkende.

– Vi trenger systematisk arbeid på dette feltet, ikke bare festtaler. Dette krever en stor grad av bevissthet og aktiv handling blant Frikirkens ledere, både sentralt og lokalt. Vi må utruste og rekruttere kvinner til lederskap i menigheter, og få frem flere kvinnelige forbilder, sier Ecklo Brevik.

LES MER: Ingvild Ofte Arntsen vil ha kjønnskvotering i Pinsebevegelsen.

Oppgjør

At kvinner er dårlig representert i Frikirken er ikke noe nytt. I 2015 tok Linn Sæbø Rystad, som da var pastor i Vestre Frikirke, et oppgjør med «motforestillinger mot kvinnelige ledere» i trossamfunnet.

– Religionsfriheten vinner alltid når den settes opp mot likestilling, og da religionsfriheten til dem som er mot likestilling og ikke religionsfriheten til dem som er for likestilling. Det er også frustrerende at teologiske argumenter for likestilling ofte ikke blir klassifisert som teologiske, men som sekulære, skriver Sæbø Rystad i en tekstmelding til Vårt Land.

Ecklo Brevik mener en mulig årsak til den lave kvinneandelen er at Frikirken ikke ordinerte kvinner før i 2005. Man må være ordinert for å sitte i Frikirkens eldsteråd, som sammen med et diakoniråd utgjør menighetsrådet i Frikirken.

– Så det har ikke vært så mange år å få til en endring. I tillegg er det slik at Frikirken er styrt nedenfra. Hver menighet er et eget rettssubjekt. Så synoderådet sentralt har ikke mulighet til å pålegge menighetene å ha kjønnsbalanse, forklarer Ecklo Brevik.

Siden Frikirkens menigheter er selvstendige, bestemmer de selv hvorvidt de ønsker å ordinere kvinner, og dermed også om kvinner kan sitte i eldsterådet.

– De fleste frikirkemenigheter ordinerer kvinner, men ikke alle, sier Ecklo Brevik.

LES MER: Linn Sæbø er Frikirkens andre kvinnelige hovedpastor. Hun har blitt klappet på kinnet og kalt «lille venn».

Jevnt hos katolikkene

NKRs undersøkelse viser at Den norske kirke har høyest kvinneandel, med 59 prosent, etterfulgt av Metodistkirken, med 53 prosent. Mer overraskende er det kanskje at Den katolske kirke har 49 prosent kvinneandel i styrer og menighetsråd.

– Jeg legger merke til den jevne kjønnsfordelingen i den daglige driften hos oss. 50 prosent av de som er ansatt i ledende stillinger i Den katolske kirke i Norge er kvinner, sier biskop i Oslo Katolske Bispedømme, Bernt Eidsvig.

– Hvilke tiltak har dere gjort for å få en så jevn kjønnsfordeling?

– Vi har ikke trengt å gjøre noen tiltak. Vi har alltid hatt gode kvinnelige søkere til stillinger her. Det er mulig det har blitt en slags arbeidsfordeling mellom kvinner og menn, der kvinner har en del ledende stillinger, mens menn er geistlige, sier Eidsvig.

LES MER: Normisjonstopp takknemlig for kristne feminister.

Mulige nye krav. Erhard Hermansen forteller at den nye tros- og livssynsloven, som skal vedtas av Stortinget i 2019, har vært en årsak til at NKR har satt i gang undersøkelsen om kjønnsbalanse. Enkelte politiske partier, deriblant Arbeiderpartiet, har nemlig uttalt at loven bør ha kjønnsbalanse som et kriterium for statsstøtte.

I dag gjør likestillingsloven kun unntak for religiøse funksjoner med teologisk begrunnelse. Trossamfunn har dermed lov til kun å ha mannlige prester, men ikke til å ha et styre med kun mannlige representanter hvis dette ikke er teologisk begrunnet.

NKR påpeker i rapporten at trossamfunnene de har undersøkt ikke har teologiske begrunnelser for kjønnsbalansen i styrer og menighetsråd. Alle trossamfunnene har nemlig åpnet opp for kvinnelige styremedlemmer i prinsippet. Det kan derfor virke som det er kulturelle faktorer som styrer den lave kvinneandelen. Siden slike kulturelle faktorer ikke faller under unntakene i likestillingsloven, er det mulig at kjønnsvotering eller representasjon av begge kjønn kan bli påkrevd i tros- og livssynsloven.

LES MER: Pastorpar er den nye trenden.

Kritisk

Selv om Marit Ecklo Brevik håper på en holdningsendring i Frikirken, er hun veldig kritisk til en eventuell lovpålagt kjønnskvotering i en ny tros- og livssynslov.

– Hvis kjønnsbalanse blir en forutsetning for statstilskudd, vil det være et stort inngrep i et kirkesamfunn. Det vil begrense trosfriheten i Norge, sier hun.

Heller ikke biskop Eidsvig håper at tros- og livssynsloven vil gjøre kjønnskvotering til et kriterium for statsstøtte.

– Jeg håper ikke det skjer. Det er best når utviklingen skjer av seg selv. Og jeg er sikker på at de andre trossamfunnene også er på rett vei, sier biskopen.

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter