Kristne velgere hørte ikke nødvendigvis til i det republikanske partiet. Men så skjedde det noe

Kort tid etter Donald Trump ble innsatt som president i 2017, gikk 50.000 i March for life i Washington. Det skjer hvert år, i protest mot abortloven. Marsjen i 2017 gjorde inntrykk på Thor Steinhovden. Ikke at de var så mange, men at deltagerne var så unge.

– Det er et tegn på at verdikampen i USA ikke er over. Det er en ny generasjon som tar den videre, sier han. Statsviteren og forfatteren jobber i tankesmien Agenda og har skrevet boka Det amerikanske marerittet. Hvordan USA ble et splittet land.

Marsjen han refererer til har vært arrangert i 45 år. Men det var i fjor at en amerikansk visepresident for første gang var til stede og talte på marsjen. Mike Pence selv kalte det et historisk øyeblikk, der han sto på talerstolen foran titusener. Den nyinnsatte presidenten skrev på Twitter: «Denne #MarchForLife-marsjen er viktig. Til alle dere som marsjerer - dere har min støtte.»

– Ikke Trump som skapte kaoset. Det er kaoset som skapte Trump

I nesten tre år har Thor Steinhovden lest, studert, reist og intervjuet – politikere, «folk flest», eksperter. Han vil forklare og forstå den dype splittelsen som preger det amerikanske samfunnet. Hvordan endte de opp her? Det skjedde i alle fall ikke plutselig. Steinhovden tror ikke kløften mellom demokrater og republikanere vil bli mindre etter mellomvalget i morgen. Tvert i mot, de har aldri stått lengre fra hverandre enn nå.

– Det er ikke Trump som har skapt kaoset, det er kaoset som har skapt Trump, skriver han i boka.

Barack Obama er ikke uten skyld, han gamblet sin politiske kapital på helsereformen Obamacare, og klarte ikke å holde de mange andre løftene han ga, mener Steinhovden.

Fortellingen om konservative, hvite kristne, er også fortellingen om hvordan Amerika har blitt så polarisert

—  Thor Steinhovden

«Kidnappet» av evangelikale kristne

I boka beskriver han hvordan de to partiene i tiårene etter krigen «spisset» profilen. Den ultrakonservative sørstatsfløyen blant demokratene gikk til republikanerne, for eksempel. Ifølge Steinhovden var politikken fram til 80-tallet kjennetegnet av større i respekt og vilje til å finne løsninger. Ulike fløyer i partiene gjorde at polariseringen ikke var så sterk.

Steinhovden sier den republikanske politikeren Newt Gingrich var den som virkelig var med på å endre dette. Han brukte en effektiv og skitten taktikk, med personlige angrep på motstanderne. Det var nytt, og Donald Trump er et produkt av det politiske klimaet som etter hvert utviklet seg.

En av kildene i Steinhovdens bok sier: «Bestefars (republikanske) parti eksisterer ikke lenger. Det ble kidnappet av evangelikale kristne og Tea Party-bevegelsen. Det ble infiltrert av antisemitter og rasister i samme slengen».

For det har nemlig ikke alltid vært slik: at de konservative, kristne velgerne har tilhørt det republikanske partiet. Fortellingen om denne gruppa, er også en fortelling om hvordan Amerika har blitt så polarisert som det er nå.

Abortsaken er et godt eksempel.

Var likegyldige til abortsaken

For på 70-tallet var de evangelikale kristne i beste fall likegyldige til abortsaken, som de så på som et katolsk anliggende. Flere framstående kirkeledere var faktisk positive til Roe vs Wade (den amerikanske abortloven fra 1973), og mente loven var med på å skille personlig moral og offentlig politikk.

Det skriver forfatteren, professoren og presten Randall Balmer.

Da demokraten Jimmy Carter ble valgt til president i 1975, var det med stemmene til mange av de 40 millionene i USA som kalte seg evangelikale kristne. Han ville gjenreise moralen i Amerika. Men han ble en upopulær president. Økende bensinpriser, høy inflasjon og ikke minst gisseldramaet i Iran var blant årsakene til det.

Og de evangelikale støttespillerne begynte å se en annen vei – mot en ny bevegelse på høyresida: Moral Majority, med navn som Jerry Falwell og Pat Robertson i spissen.

LES MER: – Det ­republikanske partiet oppdaget det politiske sprengstoffet som ligger i abortsaken

Privatskoler viktig

Randall Balmer argumenterer at det ikke var abortsaken, men heller kampen for å drive private, religiøse skoler uten å bli straffet økonomisk i form av økte skatter, som var det viktigste. De trengte imidlertid en sak som var lettere å «selge» til evangelikale kristne, og det er da abortsaken kom inn på det politiske kartet med full tyngde.

Den nye, religiøse høyresiden hadde som mål å gjeninnføre «moralske verdier som hadde gjort USA stort». Viktige saker var skolebønn, lese bibelen i skoletida, religiøse skoler, motstand mot homofili, pornografi, generell sekularisering. Og altså abortsaken.

De valgte Reagan og så seg aldri tilbake

De bidro til at Ronald Reagan vant, og de så seg aldri tilbake. Borte var den progressive, evangelikale Carter. Det kristne høyre var blitt en kraft som hadde makt i amerikanske politikk. Og de var republikanere, som de er fremdeles.

Thor Steinhovden nevner det republikanske partiprogrammet i 1976 som eksempel. Der sto det at partiet var delt i synet på høyesterettsdommen Roe mot Wade. I 1984 ble det erstattet med et avsnitt som understreket at det ufødte barn hadde en absolutt rett til å leve.

– Det var ikke lenger plass til aborttilhengere i det republikanske partiet, sier han.

I dag er det 94 millioner som regner seg som evangelikale kristne i USA.

[ Russland er ikke det ondes bosted ]

God, Guns and country

For de evangelikale kristne i USA, har Donald Trump holdt det han har lovet så langt. Og, som vi har skrevet om ved flere anledninger – det er en av grunnene til at denne velgergruppen er overbærende med Trumps kvinnehistorier og frynsete moral.

Mektige NRA (National Rifle Association), er et annet godt eksempel på hvordan samfunnsdebatten i USA er delt. De var en gang en jaktorganisasjon for hobbyskyttere, men som fulgte godt med i våpendiskusjonene i USA. Gjennom 70-årene var det heftig intern debatt om hvor politiske og synlige de skulle være. På et møte i 1977, hvor målet var å dempe de interne stridighetene, ville ledelsen i NRA vri dem til å bli en friluftsorganisasjon. Forslaget ble regelrett kuppet, og NRA ble nærmest det motsatte. De heiv seg inn i valgkampen på Reagans side, og er en av de mest vellykkede interesseorganisasjonene i amerikansk historie. NRA er helt klart politiske, men suksessen og den republikanske støtten er nok et eksempel på at grensene mellom demokrater og republikanere blir enda skarpere, påpeker Steinhovden.

– Uansett hvor mange skoleskytinger som skjer, holder NRA fast på sitt syn på våpenlovene, og viker ikke. Todelingen blir dermed tydeligere, sier Steinhovden.

Stor skepsis til katolske Kennedy

Det var tilløp til politiske vekkelser i 20-årene, da religiøse grupper i sørstatene ville holde evolusjonsteorien utenfor skoledøren. Men før og etter det, var ikke religiøse velgere ikke vært spesielt aktive, sier Thor Steinhovden. Men så, i 1960, kom John F. Kennedy, den første katolske presidenten noen gang i USA. Før ham hadde det skjedd en eneste gang at en katolikk ble presidentkandidat (demokraten Alfred Smith 32 år tidligere).

Selv om skepsisen overfor en katolikk var betydelig, satte det i gang et eller annet blant kristne velgere. John F. Kennedy ble også utsatt for svertekampanjer. Foran religiøse ledere på Greater Houston Ministerial Society in 1960 måtte han overbevise dem om at hans presidentkandidatur ikke handler om hvilken religion, men hvilket land han tilhører.

[ Vil du lese hele talen til Kennedy? Klikk her! ]