Det problematiske testamentet

– Vi burde ha en skikkelig undersøkelse av hva lesningen av GT-tekster hver søndag har gjort med folks oppfatning av Bibelen, sier Harald Kaasa Hammer.

Han satt i utvalget som utarbeidet en ny tekstbok ved gudstjenestereformen i 2011, og mener reformen gikk igjennom uten at forholdet mellom Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT) ble ordentlig debattert.

– Vi etterlyste en større involvering fra de gammeltestamentlige fagmiljøene, og ønsket en prinsipiell diskusjon om forholdet mellom GT og NT i gudstjenesten. Jeg håper den kan bli satt i gang nå, sier Hammer.

LES MER: NT-forsker: Går vekk fra den billige nåden.

Brannfakkel

I vår var reformen av gudstjenestereformen på høring i Den norske kirkes instanser. Onsdag diskuterte bispemøtet hvordan de mener hovedgudstjenesten – tidligere kalt høymessen – skal reformeres.

Samtidig diskuteres liturgireform på den andre siden av Skagerrak, der professor emeritus Mogens Müller har kastet en brannfakkel inn i debatten: Han mener den danske folkekirken bør ta ut Det gamle testamentet fra tekstrekkene.

«Den kristne forståelse springer ut av troen på Kristus, og ikke av Det gamle testamentet. Derfor sendes det feile signaler til kirkegjengerne når tekster fra Det gamle testamentet leses opp ved gudstjenesten. De er bærere av det bildet av Gud som den kristne tro kom til verden for å forandre. De trekk ved gudsbildet som ikke kan forenes med at Gud er Jesu kjærlige far, hører ikke hjemme i den kristne tro», skriver professor Müller i en kronikk i Kristeligt Dagblad.

LES MER: – Det onde er mektigst når vi ikke tror det finnes.

Respektløst

Han mener dessuten det er respektløst overfor jødedommen å lese Det gamle testamentet med Jesus som eneste fortolkningsnøkkel.

«I dag kan vi selvfølgelig ikke arbeide ut fra den forutsetning at jøder ikke forstår sine egne hellige skrifter. Den slags forestillinger kan ikke utlegges som noe annet enn bibelimperialisme», skrev Müller i onsdagens Vårt Land.

Han mener altså man må forstå Det gamle testamentet på dets egne premisser, og ikke lese det kun som et vitnesbyrd om Kristus.

Kritisk

Mange har vært kritiske til Müllers betraktninger, særlig fordi han gir uttrykk for at bare tekster som kan forenes med et gudsbilde av en kjærlig far skal leses i kirken. Den danske professoren Kirsten Nielsen påpeker at det da er ganske mange tekster i Det nye testamentet som også må kuttes ut.

«Hvis Müller ikke begrenser farsbildet til en omsorgsfull far, men også forventer at en far kan bli skuffet og sint, er det ganske mange tekster i Det gamle testamentet som på det punktet kan gi språk til kristen forkynnelse», skriver hun i Kristeligt Dagblad.

– Det er ikke sånn at Gud alltid er streng i GT, og alltid mild i NT. Det er en veldig forenklet bibellesning. Hvis man bare ønsker bibeltekster som vitner om en mild og vennlig far, må man droppe mange NT-tekster også, sier professor ved MF, Karl Olav Sandnes.

Han mener derfor debatten om hvilke tekster som bør leses handler om hvilket gudsbilde man ønsker, og ikke om forholdet mellom GT og NT.

LES MER: Et fritt land fullt av ufrie mennesker. Norge er på toppen av sosial kontroll-statistikken.

Uforløst

Harald Kaasa Hammer mener Müller peker på noen viktige problemstillinger. Han mener man bør drøfte hva det betyr at NT-tekster, som for eksempel hebreerbrevet, eksplisitt sier at den gamle pakt er foreldet.

– Vi begrunner GT-lesningen med at tekstene kaster lys over NT. Og i tekstboken har vi konsekvent valgt GT-tekster som kan leses i lys av NT, sier han.

Før liturgireformen i 1977 var det nesten ingen gammeltestamentlige tekster i tekstrekken, forteller Hammer.

VÅRT LAND MENER: Ja til Det gamle testamentet 

Gnostisk

– Kristne har diskutert hvordan de skal lese GT siden Jesu tid. Marcion mente for eksempel at GT burde ut av kanon, fordi det fortalte om en fremmed Gud, sier Karl Olav Sandnes, med henvisning til teologen som ble født år 85 etter Kristus.

Sandnes synes Müllers forslag høres merkelig ut, fordi gudstjenesten er et sted der GT-tekster kan tolkes i kontekst.

– Den sterkeste linken mellom GT og NT er troen på Gud. Hvis man fjerner GT fra gudstjenesten, vil NTs tale om Guds skaperverk, løfter og oppfyllelse av disse løftene uthules, mener Sandnes.

I tillegg peker han på at GT i større grad enn NT har tekster som peker på menneskelig, kroppslig erfaring.

– Uten GT blir Bibelen kroppsfiendtlig og gnostisk – bare ånd, sier han.

Nazisme

– Hvorfor leste man ikke GT-tekster i norske gudstjenester før 1977, og hvorfor begynte man å gjøre det da?

– I etterkrigstiden ble mange teologer, særlig i Tyskland, opptatt av å ta de jødiske røttene i kristendommen på alvor. De hadde lenge blitt oversett. Kristne i Nazi-Tyskland hadde for eksempel sett Marcion som en helt, fordi han ville fjerne det jødiske ved kristendommen, sier Sandnes.