Nyheter

Ortodoks maktkamp eskalerer

Den russisk-ortodokse kirken bryter med patriarkatet i Konstantinopel. Det får konsekvenser for ortodokse i Norge.

– Bruddet mellom Konstantinopel og Moskva oppleves veldig vanskelig for mange ortodokse i Norge. Det føles som om beslutninger blir tatt over hodene på folk, langt unna, sier Stig Frøyshov.

Han er professor på Det teologiske fakultet, og medlem av den ortodokse kirke.

Frøyshov forteller at flere medlemmer av russisk-ortodokse menigheter i Norge også går i menigheter som ligger under Konstantinopel.

– Nå kan ikke disse motta nattverd i en menighet tilhørende Konstantinopel.

LES MER: Patriarken ville løse Bergen-konflikt, men måtte dra hjem uten løst oppdrag.

Splittelse

Mandag denne uken erklærte den russisk-ortodokse kirke at den bryter sakramentsfellesskapet med patriarkatet i Konstantinopel, som er sentrum for det økumeniske ortodokse fellesskapet.

Russernes beslutning er et resultat av at patriark Bartolomeus i Konstantinopel forrige uke tok et stort steg i retning av å anerkjenne at den ukrainsk-ortodokse utbryterkirken bryter båndene med Moskva. Ukrainerne ønsker å være underlagt patriarken i Konstantinopel, ikke patriarken i Moskva.

En av årsakene til bruddet er at Konstantinopel ved å anerkjenne den ukrainsk-ortodokse kirke, også ga en støtte til Ukraina i Krim-konflikten.

Professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo tror imidlertid ikke at konflikten i Den ortodokse kirke vil føre til en ytterligere forverring av forholdene.

– Krim-konflikten er ganske fastlåst uansett. Når det gjelder det generelle forholdet mellom Russland og Ukraina derimot, ser det ut til at Putin har tenkt å stille seg last og brast med den russiske kirken, skriver han i en e-post til Vårt Land.

LES MER: Trues av splittelse.

Lang historie

Selv om konflikten mellom Moskva og Konstantinopel delvis er et resultat av Russlands annektering av Krim i 2014, er den likevel også en del av maktkampen de to hovedsetene i den ortodokse kirke har stått i i mange hundre år.

– Den russisk-ortodokse kirke, inkludert Ukraina, utgjør i dag halvparten av de 300 millioner ortodokst troende i verden. Det er jo nesten ingen kristne igjen i Tyrkia, så de fleste ortodokse som tilhører Konstantinopel bor i andre land, sier Stig Frøyshov.

Men selv om den russisk-ortodokse kirke er mektig i antall, er den mye yngre enn kirken i Konstantinopel. Det er derfor Konstantinopel som kan bestemme at en lokal ortodoks kirke er selvstendig, eller autokefal. Forrige uke tok altså Konstantinopel det første skrittet mot at den ukrainsk-ortodokse utbryterkirken blir autokefal.

LES MER: Prest fryses ut av den ortodokse biskopen.

Bestrider

Men den russisk-ortodokse kirken er ikke enig i at Konstantinopel har rett til å bestemme dette.

Partiark Bartolomeus' avgjørelse har derfor satt i gang en åpen maktkamp mellom Konstantinopel og Moskva. Moskva ber nå andre autokefale kirker om å støtte dem, ved ikke å anerkjenne den ukrainske kirken.

De selvstendige ortodokse kirkene i Serbia, Polen og Syria har allerede uttalt at de støtter Russland.

Lite sannsynlig

– Er det mulig at Moskva tar over Konstantinopels plass som øverste autoritet, Stig Frøyshov?

– For at det hypotetisk sett skal skje, må det kalles inn til et fellesortodokst konsil, og det er det bare Konstantinopel som har makt til å gjøre. Og det er lite sannsynlig at Konstantinopel kaller inn til et konsil hvis de vet at de vil tape en avstemming, svarer han.

– Hva mener ortodokse i Norge om at båndene mellom den russiske staten og kirken har blitt så sterke under Putin?

– Jeg vet at noen er skeptiske, men personlig tenker jeg på den russisk-ortodokse kirken som en fullverdig kirke. En gudstjeneste er en gudstjeneste uansett, sier Frøyshov.

Pål Kolstø tror ikke Moskva vil overta Konstantinopels posisjon med det første.

– Konstantinopels Bartolomeus har, slik jeg ser det, klart flere potensielle støttespillere enn Kirill i Moskva. Selv om man muligens kan tenke seg at Moskva kan få noen til å hoppe over til deres side ved press eller økonomiske midler av forskjellig slag.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter