Nyheter

Vil møte klimakrise med moral

Vi har fått berøringsangst for moral. I møte med klimakrisen kan det være fatalt, mener psykolog og filosof Ole Jacob Madsen.

Vi må gjøre noe gjøre med klimautslippene, nå! Slik kan budskapet i den nye klimarapporten til FNs klimapanel, publisert natt til mandag, oppsummeres i én setning.

Klimagassutslippene må reduseres med 45 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Dette krever endringer i en skala samfunnet aldri har sett tidligere, konkluderer rapporten.

– Klimakrisen er et åpenbart eksempel der vi trenger å bringe tilbake moral som en felles regulerende instans, sier professor i psykologi og filosof, Ole Jacob Madsen.

Psykologisering

I den nylig publiserte boken The Psychologization of Society skriver Madsen om hvordan psykologien har infiltrert flere områder av hverdagen. En konsekvens av utviklingen er at moral har blitt redusert til psykologiske faktorer. Samtidskulturen har ifølge Madsen utviklet en berøringsangst for moral.

Dermed blir moralen opp til den enkelte å fylle med mening, og andres forsøk på å påberope seg en allmennmoral blir ensbetydende med moralisme.

LES MER: Frykter seks meter havstigning

Triumfen

I 1966 ga den anerkjente amerikanske sosiologen Philip Rieff ut boken The Triumph of the Therapeutic.

Rieff så med uro på fremveksten av psykologien i USA, særlig psykoanalyse. Han mente at psykologien ødela religionens funksjon som en viktig regulerende instans i samfunnet, ved at den motiverte mennesket gjennom noe utenfor seg selv. Ifølge Rieff var dette suksessformelen i vestlige samfunn.

Ved å forlate ideen om Gud til fordel for selvrealisering og indre følelser snur man opp-ned på denne suksessformelen, argumenterte sosiologen.

– Det blir en base som ikke er bærekraftig. Det kan diskuteres om dette er for pessimistisk, men jeg tror han har rett, sier Madsen.

Gammel idé

Ideen om at vi bare lever én gang og derfor må realisere oss selv, er gammel. Vi finner den allerede hos den antikke, greske filosofen Aristoteles. Ifølge Madsen er forskjellen at selvrealisering for Aristoteles var å realisere de menneskelige dydene som godhet og rettferdighet. Slik realiserte man også samfunnsmoralen.

I dag har den moderne individualismen blitt frakoblet den fellesmoralske identiteten. Madsen mener at felleskapsverdiene forvitrer, og at det nå har blitt opp til mennesket selv å definere hva moral er.

– Det blir uklart og grenseløst, og man står igjen med spørsmålet: Når har man realisert seg selv nok?

LES OGSÅ: Skal vi redde kloden, må vi snakke sant

Kollektiv moral

Madsen sier det er et problem i dag at skillet mellom moral og moralisme har brutt sammen. Den moderne individualismen gjør at ingen ønsker å være moralist.

– Individualismen er flasket opp på ideen om at det er du selv som skal velge og selv ta valget. Ifølge en slik logikk er det feil å moralisere over andres valg, sier han.

Psykologen mener at å ha en felles moral er en måte å få befolkningen til å endre atferd og snu i møtet med ytre farer.

– I dag er klimakrisen en stor ytre fare. Hvis det hadde vært en sterk, kollektiv moral kunne den gjort at vi endret levemåten vår, sier han.

LES OGSÅ: 50 år med klimadebatt i kristendommen

En gud med tøddel

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche er mest kjent for å ha hevdet at «Gud er er død». Mindre kjent er det at tenkeren mente det var høyst nødvendig å skape et nytt moralsystem. Hvis ikke ville menneskeheten forvitre, mente han.

Madsen innrømmer et idémessig slektskap til den tyske tenkeren.

– Vi trenger en gud med tødler rundt. En ytre kraft som kan fortelle oss hva som er rett og galt. På sett og vis et menneskeskapt etisk påbud og felles moral, sier han.

Ifølge Madsen var Nietzsches spådom at sunnheten og lykken var de eneste verdiene som kom til å bli stående etter det kulturelle forfallet iverksatt av «Guds død».

– Profetisk nok spådde han det som 100 år senere er kalt for «helsismen», sier Madsen, og viser til at «helsen» har blitt en superverdi som alle andre verdier må forholde seg til.

– Da blir også livet på jorden smått, som Nietzsche spådde. Evnen vår til å tenke langsiktig og utover her-og-nå blir innskreket. Med klimakrisen kan det vise seg å være fatalt sier han.

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter