Sammen med Irland og Canada kjemper Norge en hard kamp om to roterende plasser ved bordet i FNs fremste utøvende organ i perioden 2021–22.
Til tross for at Norge knapt har hatt færre soldater i FNs fredsbevarende styrker (UNPKO) enn nå, trekker regjeringen fram vår fredsbevarende innsats for å øke de norske vinnersjansene fram mot avstemningen i 2020.
Fra FN til Nato
– Siden slutten av 1990-tallet har Norge dreid sin militære innsats kraftig bort fra å delta i FN-ledete operasjoner, til nesten utelukkende å delta i Nato-ledete operasjoner. Det er i tråd med Forsvarets langtidsplaner, men har skjedd uten særlig debatt, sier seniorforsker Andreas Forø Tollefsen ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
LES MER: Fulgte ukritisk med på Libya-ferd
Knapt et femtitall nordmenn er for tiden utstasjonert i FNs fredsbevarende oppdrag, som totalt teller over 100.000 soldater, politi og sivilt personell fordelt på 14 fredsoperasjoner.
Til sammenligning deltok Norge med rundt 4.500 fredssoldater i FN-styrker på Balkan midt på 1990-tallet, mens over 21.000 nordmenn deltok i FN-operasjonen i Libanon fra 1978 til 1998.
Fåtall nordmenn deltar
For tiden består Norges fredsbidrag i FN-regi av rundt 15 personer i hver av tre FN-operasjoner: UNMISS i Sør-Sudan, MINUSMA i Mali og UNTSO i Midtøsten, opplyser oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter.
Tross den dramatiske nedgangen: I en engelskspråklig «skrytebrosjyre» til støtte for Norges kandidatur i sikkerhetsrådet, er ett av en håndfull argumenter at «mer enn 40.000 nordmenn har deltatt i FNs fredsstyrker siden 1949».
Brosjyren fremhever at vi for tiden deltar i tre fredsbevarende FN-styrker, men sier ikke et ord om at antallet personell er på et historisk lavmål. Derimot er det tatt med et portrett av generalmajor Kristin Lund som i 2017 ble sjef for UNTSO, og med det første kvinnelige leder for en FN-styrke.
LES MER: Har bare opplevd krig
Norge har flere argumenter
I et tidligere innlegg i Huffington Post om Norges kampanje for en plass i FNs sikkerhetsråd, trekker også Norges ambassadør til USA, Kåre R. Aas, fram at 40.000 nordmenn har gjort fredstjeneste for FN.
Både han og resten av UD peker på flere andre argumenter for at Norge bør får plass i det prestisjefylte rådet: Norge er en betydelig humanitær aktør og stor økonomisk bidragsyter til FN-systemet, samt en globalt ledende bistandsnasjon, med diplomatisk fredsengasjement i flere konflikter. Norges innsats for verdens bærekraftsmål, global utdanning og verdens hav blir også trukket fram.
– Tror man på de internasjonale organenes, folkerettens og Sikkerhetsrådets betydning for fred, forsoning og konfliktforebygging, må man også være med og ta belastningene ved å delta, sa statsminister Erna Solberg da hun forleden møtte pressen i New York.
LES MER: Jakter terrorister i Niger
Følger internasjonal trend
PRIO-forsker Andreas Forø Tollefsen mener det er påfallende at den norske innsatsen har sunket fra rundt 5.000 FN-soldater midt på 1990-tallet, til godt under 100 de siste årene.
– Dette står i kontrast til den sterke globale opptrappingen av FN-styrker siden tusenårsskifte. Samtidig følger det en trend der jobben på bakken i stor grad er overført fra vestlige FN-soldater til styrker fra lav- og mellominntektsland i sør, sier Tollefsen.
Mens gruppen Vest-Europa og andre (WEOG) utgjorde 70 prosent av FNs fredsbevarende styrker i 1991, teller soldater fra land fra Afrika og Asia/Stillehavsregionen nå 87 prosent av fredsstyrkene. Samtidig dekker WEOG-blokken 60 prosent av budsjettet.
Moralsk og etisk dilemma
Tollefsen sier det ikke er uproblematisk med en arbeidsdeling der vestlige land tar mesteparten av regningen, mens land i konfliktfylte regioner utgjør storparten av troppene.
– Er det greit å overlate den tyngste børen og største risikoen til lav- og mellominntektsland, mens et land som Norge primært tilbyr seg å bidra med transportkapasitet, utstyr samt noen offiserer og ingeniører, spør PRIO-forskeren.
Han påpeker at det for lavinntektsland kan være et økonomisk insentiv å delta i FN-operasjonene, fordi det er en inntektskilde, mens et rikt land som Norge ikke trenger ta risikoen ved å sende soldater til farlige konflikter.
Vil unngå risiko?
– Generelt prøver Norge å bidra med det vi kan, men med en betydelig grad av risikoaversjon. Det er også et etisk og moralsk spørsmål om vi med våre godt trente soldater skal være fritatt fra å sende fredsstyrker for å stanse konflikter, sier Tollefsen.
Han mistenker norske myndigheter for ikke å være oppdatert på de siste årenes forskning om effekten av fredsoperasjoner, som viser at de bidrar til mindre intense og kortere konflikter, samt bedre helseforhold lokalt.
– Jeg etterlyser debatt om Norge bør delta med flere FN-soldater. Det er også i vår og Europas interesse å demme opp for konflikter for eksempel i Afrika, både for å begrense migrasjonspress og spredning av konflikt, sier PRIO-forsker Andreas Forø Tollefsen.