I boken «Det som betyr noe» som presenteres tirsdag, gir ikke Hareide noen klar anbefaling om sidevalg i politikken. Vårt Land har kjennskap til innholdet i boken.
Hareide gir en serie omtaler av partier og partitopper som sender klare signaler inn i KrFs samarbeidsdebatt. Høyre får kritikk for verdiliberalistisk utvikling. Ap er ikke lenger noen fiende i verdipolitikken omtales positivt i samarbeidsbildet. Og SV får ny anerkjennelse.
I snart et tiår har SV vært partiet som i KrF-diskusjoner nærmest har vært likestilt som fløyparti med Frp: Et parti KrF ikke bør inngå formalisert samarbeid med.
Hareide renvasker SV – og gir heller fienderollen til partiet Rødt. KrF-lederen skriver:
«SVs posisjon i norsk politikk har endret seg noe de siste årene. Fra å være et klart fløyparti på venstresiden, har partiet flyttet seg mer mot sentrum. Det populistiske partiet Rødt fremstår nå som det soleklare fløypartiet på venstresiden».
LES OGSÅ: Veteran ber KrF prøve ut Ap/sentrum
SV – en fetter
I KrFs kommende samarbeidsdebatt kan budskapet bli lest som et signal fra Hareide der han fjerner sperrer mot SV i et mulig, formalisert rødgrønt samarbeid.
Spesielt foran valget i 2009 kvesset KrF retorikken mot SV. Fra Hareides forgjenger, Dagfinn Høybråten, var budskapet at nettopp SV fikk frem det verste i Arbeiderpartiet. SV ble brukt som skyteskive i den valgkampen. Og i senere samarbeidsdebatter har SV blitt plassert i bås med Frp.
I «Det som betyr noe» påpeker Hareide at SV og KrF har vært i «mange tøffe debatter gjennom årene».
– Samtidig er SV og KrF nokså like partier. Noen har kalt SV for «KrFs humanetiske fetter». Vi krangler om viktige verdispørsmål som den kristne kulturarven og familiepolitikken, men er nære allierte i andre verdispørsmål som fattigdoms- og miljøpolitikken».
«Sterk idealisme»
Han påpeker at SV «rett nok i 2006 avviste helt private eller ideelle skoler» og at partiet «gikk i korstog mot rustilbudet til Evangeliesenteret».
– Men begge partier preges av en sterk idealisme og vektlegging av omsorg for sårbare og ansvar for miljøet. Vi har også flere ganger funnet sammen i etiske debatter om menneskeverd og sortering, skriver han.
På KrFs konservative grasrot er bildet av SV fortsatt et ganske annet: Mer enn andre partier vil SV ha tøffe sanksjoner mot Israel og partiet vil utvide retten til selvbestemt abort fra 12 til 16 uker.
LES OGSÅ: KrF sliter med utro velgere på Høyre flanke
Høyre-skyts
I kapittelet om samarbeid – kalt «Den tredje vei» – gir Hareide sine visitter til de fleste partiene.
Utviklingen i Høyre er KrF-lederen kritisk til. Han poengterer at det er i verdipolitikken KrF tradisjonelt har valgt å samarbeide med Høyre, men partiet endrer seg. Hareide skriver:
• «Beklageligvis ser det ut til at det er den liberalistiske fløyen som styrker seg i Høyre. Partiet er ikke lenger en så sterk alliert i kampen mot sorteringssamfunnet».
• «I familiepolitikken har partiet tatt et steg bort fra KrF de siste årene. Noen ganger hører jeg knapt forskjell på SVs og Høyres talspersoner når de diskuterer familiers valgfrihet. Regjeringssamarbeidet med de liberalistiske partiene Frp og Venstre forsterker denne trenden».
• «Hvis Høyre i stadig større grad velger å bevege seg bort fra sin verdikonservative arv, gir det også færre grunner til at KrF skal foretrekke Høyre fremfor andre partier»
Radikale Venstre
Hareides kritiske blikk mot Sylvi Listhaug og Frp er gjennomgående i boken. Om andre aktører, skriver han:
• Om Ap: Hareide påpeker at han tror «en del KrF-ere holder denne døra åpen fordi de ser at Høyre og Arbeiderpartiet blir mer og mer like i for oss sentrale verdispørsmål». Det gjelder i bioteknologipolitikk og familiepolitikk. Dessuten er stridsspørsmål om kristendomsfag og friskoler blitt løst gjennom tverrpolitiske forlik i Stortinget.
• Om Sp: Partiet omtales i rosende ordelag, selv om det «noen ganger har en litt for velutviklet evne til å forenkle og være kategoriske».
• Om Venstre: «I familiepolitikken er de ofte mer radikale enn partier på venstresiden. Vi møter oftere Venstre-politikere enn SV-ere til debatt om kontantstøtten, for eksempel».
LES OGSÅ: KrF skal snakke høyere om kristenarven
«Lei av samarbeid». Hareide er egentlig oppgitt av hele samarbeidsdebatten. Den har «tappet partiet for krefter. Og den «skygger for det politiske spillet og for det politiske budskapet til KrF»:
– Jeg skal likevel ikke legge skjul på at jeg noen ganger blir lei av alle disse spørsmålene, medgir han.
Men nettopp uklarheter og spørsmål er grunn til at KrF nå skal tydeliggjøre posisjonen i samarbeidsspørsmålet:
– Det betyr ikke at vi skal slutte å være et sentrumsparti som kan samarbeide begge veier, men at vi må kunne gi tydeligere svar fram mot stortingsvalget i 2021 enn vi ga i 2017.
Hareide vil ikke gi kritikere rett i at sentrum er dødt.
– Men jeg vil gi dem rett i at en ny sentrumsregjering neppe er realistisk innen overskuelig fremtid.
