KrF skal snakke høyere om kristenarven

Like før han tar sommerferie fra hverdagspolitikken, sender KrFs leder ut et varsel foran kommende stortingsrunder om lovverk for tros- og livssynssamfunn. Kristenarven skal settes først:

– Vi er ikke redde for å si dette: Det er én tro som skal ha en spesiell plass. Så vil man si: Men skal vi ikke da ha religionsfrihet? Jo – selvfølgelig. Men en religion skal likevel løftes opp. Og ja: Dette er forskjellsbehandling, men ikke på bekostning av religionsfrihet, sier KrFs leder.

– Dette budskapet vil du altså snakke mer om fremover?

– Ja, slik kommer dere til å høre meg.

– Det politiske systemet også?

– Ja.

Storpolitikk. Slik varsler Hareide at KrF vil oppleves tydeligere om kristenverdier i politisk debatt. Å heve stemmen om kristenarven er i pakt med et av punktene i partiets foreslåtte, nye strategi.

– Vi ønsker en forankring i verdier som har spilt en forskjell i samfunnet. Når man i vår tid sier man skal bli så nøytrale, så sier KrF nei. For én religion har alltid gjort en forskjell. Vi skal være mer stolte over dette.

I neste stortingssesjon kan nettopp kristenarven bli «storpolitikk» i vårt hjemlige parlament. Under Venstres sommeroppsummering nylig varslet kulturminister Trine Skei Grande at utkastet til ny tros- og livssynslov vil komme i høst eller tidlig neste år. Grandes proposisjon skal også inkludere en melding om prinsipper for tros- og livssynspolitikken i bred forstand.

LES OGSÅ: Høyres Heggelund mener kirken er venstrevridd

Medlemskrav. KrF har de siste månedene hatt sitt eget trossamfunnsutvalg i sving. Det har vært ledet av politisk rådgiver Silje Kvamme Bjørndal.

Utvalgets punkter var nylig til behandling i KrFs sentralstyre og skal på høring i partiorganisasjonen.

KrFs eget utvalg går i mot regjeringens fremstøt i et høringsutkast om at trossamfunn må ha 500 medlemmer for å få støtte og medlemmene må være minst 15 år for å inngå i støttegrunnlaget.

KrF-utvalget vil ha den aldersgrensen bort – og sette minstekravet for statsstøtte til 10 medlemmer. Men utvalget har også foretatt en annen viktig avklaring for KrF:

Frikirkenes rolle. Partiet oppfordres til tettere dialog med frikirkene. Når man snakker om den kristne kulturarven – så er det arven som sådan og ikke Den norske kirke.

– For KrF er det viktig å ha dialog med Den norske kirke, og en viktig og tett fast dialog med frikirkene. Som parti må vi utad målbære at Den norske kirke ikke er alene om å forvalte kristenarven i samfunnet vårt, påpeker Hareide.

I samfunnsdebatten vil KrF bidra til å utfylle bildet: At også frikirker er i vekst og «en bevegelse i fornyelse».

– Dette vil altså KrF være stemme for i samfunnsdebatt og vekke de andre partiene med?

– Mange ser ikke den fremveksten av et positivt kirkebilde i Norge. Ja, man ser folke-
kirken, som gjøres synlig i mange settinger. Frikirkene er ikke så synlige for det norske folk på samme måte, svarer Hareide.

LES OGSÅ: Fagbevegelsen med KrF-skryt

Rødgrønne nestledere. Når kulturminister Grande fremmer lovforslag om trossamfunn – inkludert det store finansieringsspørsmålet – kan det bli het politisk debatt.

Tre rødgrønne nestledere – Hadia Tajik (Ap), Kirsti Bergstø (SV) og – Anne Beathe Tvinnereim – kom i Vårt Land i slutten av mai med en felles advarsel mot å svikte Den norske kirke når ny finansieringsordning skal vedtas.

– Når de tre nestlederne snakker opp Den norske kirkes rolle, så nikker mange og sier «interessant». Men i andre deler av Kirke-Norge – blant de frikirkelige – skjer det et fantastisk fornyelsesarbeid som vil imponere både rødgrønne og blå politikere, sier Hareide.

Stortingskamp. Nytt lovverk for tros- og livssynssektoren kan bli stortingssak neste vinter og vår, om regjeringen er i rute med sitt. Da trenger ikke allianser følge tradisjonelle skillelinjer.

For kulturministerens eget parti – Venstre – er tilhenger av en sekulær stat og mer livssynsnøytralitet. Også SV befinner seg i den enden av skalaen. I denne typen saker har politikerne hittil ønsket bredest mulige flertall.

LES OGSÅ: Røde Moxnes har tro på samarbeid med sentrum

Stående applaus. Hareide varsler at KrF vil kjempe for å få satt sitt merke på politikken. De vil være et nøkkelparti, nettopp fordi de har nærhet til bredden i Kristen-Norge.

– Jeg tror mange andre partier ønsker å ha nettopp KrF med på laget. Da bioteknologi var til behandling i vår, fikk vi noen nederlag. Men når temaet er kristne verdier og arv, så tror jeg vi på mange felt vil få stående applaus fra det norske folk, sier Hareide.

«Nei, alt ikke likt». Han mener å ha store velgergrupper i ryggen når det skal handle om å sikre kristelige tradisjonsbærere rommelige støttevilkår. Det handler om å bevare kulturarv.

– For – nei – alt skal ikke være likt i vårt samfunn. Den kristne tro skal vil løfte frem, sammen med Den norske kirke og andre kirker og organisasjoner. Landet vårt har en historie som ikke skal kastes ut med badevannet. Folk som kommer hit skal få tro på det de vil, men de skal bli kjent med vår kulturarv og kristne tradisjon. For den er en del av DNA-et til Norge, sier Hareide.