Gjør alt for å avsløre ‘den farlige, dype staten’

Da Donald Trump talte på et møte i Pennsylvania 2. august, var det noe nytt blant publikum. Folk med t-skjorter med bokstaven Q. Andre hadde plakater med «Vi er Q».

Referansen Q er en langvarig konspirasjonsteori QAnon, som handler om Trump, spesialetterforsker Robert Mueller, ekteparet Clinton, og mye om «den dype staten. De kaller seg Qs følgere. Q er en anonym person eller en gruppe folk som skal ha innsikt i statshemmeligheter, og Q skal ha bakgrunn fra militæret eller etterretningstjenesten. Tilhengerne av denne konspirasjonsteorien ser på Trump som den store helten, som er på et korstog mot den onde, «dype staten».

«Den dype staten» er forestillingen om et hemmelig nettverk av ikke-folkevalgte innad i statsapparatet. Dets agenter saboterer de folkevalgte, eller er de som faktisk styrer landet. Det dreier seg om personer i byråkratiet, militæret, og andre offentlige etater, forklarer Hilmar Mjelde, postdoktor ved Universitet i Bergen.

Trussel

Det var nettopp »den dype staten» Trump trakk fram da den anonyme kronikken ble publisert i The New York Times. Trump beskyldte avisa for forræderi og gjentok at avisa må avsløre kronikkforfatterens navn av hensyn til nasjonens sikkerhet.

– Operatører fra ‘den dype ­staten’, som selv aldri er blitt valgt, er en trussel mot demokratiet, framholdt presidenten.

Det er ikke nytt, presidentens tilhengere har lenge hevdet at folk i det amerikanske statsapparatet og «eliten i Washington» forsøker å motarbeide den folkevalgte presidenten. Den anonyme kronikken bare bekrefter det de allerede mener, og gir presidenten samtidig en mulighet til å fortelle kjernevelgerne sine: Hva var det jeg sa?

I den mye omtalte kronikken hevdes det at medlemmer av Trumps administrasjon driver en «stille motstandskamp» for å motvirke Trumps «verste tilbøyeligheter».

Nettverk

Er det et organisert nettverk innenfor det amerikanske byråkratiet som vil kaste Trump? Det gikk ikke lang tid etter innsettelsesseremonien i 2017 at påstander om det føderale­ byråkratiet undergravde den ferske presidenten dukket opp. Lekkasjer om Trumps telefonsamtaler med andre statsledere og at innholdet i hans mange dekreter ble lekket før han signerte. Hilmar Mjelde ser avsløringene i det anonyme leserinnlegget i sammenheng med det.

– Det skyldes delvis motstand mot hans agenda, og delvis slett lederskap fra Trump som utløser intern motstand i statsapparatet. Men det er for dramatisk å omtale dette som «den dype staten» eller «motstandsbevegelsen». Det dreier seg trolig heller om motstand fra enkelte aktører. Det er noe alle presidentene normalt opplever, men ikke så mye som Trump, sier Mjelde.

Spenning

Journalisten Scott Shane i The New York Times sa allerede tidlig i 2017 at spenningen mellom en valgt president og administrasjonen er større enn det har vært noen gang tidligere.

– Det er tilfelle at det føderale byråkratiet kan være gjenstridig og egenrådig. Det kom rapporter tidlig i 2017 om at enkelte i det ­føderale byråkratiet undergravde Trump, bekrefter Mjelde, og ser sist ukes avsløring i sammenheng med det.

Mjelde er tydelig på at kronikkforfatteren må gå av eller sparkes umiddelbart om han/hun identifiseres. Vedkommende har overhode ikke noe mandat til å overprøve den folkevalgte presidenten. Det er kongress og domstoler som skal føre tilsyn med presidenten.

– I tillegg til at det er grunnlovsstridig, så risikerer man like inkompetente beslutninger fra disse selvutpekte «oversjefene», sier Mjelde.

Sabotasje

Konspirasjonsteorier blomstrer spesielt godt på ytre høyre, og det er også uttrykket «den dype staten» blir brukt aller mest. Den kontroversielle Alex Jones i Infowars har sagt «den dype staten» er ute etter å drepe Trump. Jones har forøvrig også sagt at skoleskytingen i Sandy Hook ikke skjedde. Sist uke ble han og nettstedet permanent utestengt fra Twitter, fra før har Facebook og YouTube gjort det samme. Høyreorienterte Breitbart News skrev i begynnelsen av Trumps periode at det var et «dyp stat-kupp» på gang mot presidenten. Sammen med militær etterretning utøver de «makt i mørket». Breitbart News ble drevet av Steve Bannon, som gikk til Trump og ble hans kontroversielle sjefsstrateg.

Å mate konspirasjonsteorier kan få alvorlige konsekvenser. I juni ble en mann i en skuddsikker bil stoppet på grensa mellom Nevada og Arizona. Han sa han var på oppdrag fra QAnon, og krevde at regjeringen skulle offentliggjøre rapporten om FBI-agenters opptreden under granskningen av Hillary Clintons hemmelige e-poster, skriver Dagbladet.

Pizzagate

Det minner om «Pizzagate», som var en rekke grunnløse og usanne påstander som ble sauset sammen til en tanke, som førte til handling. En mann trodde det han hadde lest, om at Hillary Clinton drev en pedofiliring i kjelleren til en pizzarestaurant. Han dukket opp med våpen for å «redde barna».

LES MER: Sannhetstyvene

Det er et eksempel på en konspirasjonsteori som reiser fra et lite hjørne av internett, til den virkelige verden – som da tilhengerne var tydelig til stede da Donald Trump talte i Florida.

– Den største faren er at det bare skal en ustabil person til for å utløse den neste stor hendelsen, sier medieforsker Ben Decker til New York Times.

I tillegg til konspirasjonsteorier på ytre høyre, er også skepsis til sentralmakt en del av den politiske kulturen.

– Trump fusjonerer disse to. Han henvender seg fortrinnsvis til velgere på høyresiden med forakt for etablissementet, sier Hilmar Mjelde.