Nyheter

Kirken får kommunikasjonshjelp fra Geelmuyden Kiese

Kommunikasjonseksperter mener kirken ikke tror på egen historie. Nå skal Geelmuyden Kiese hjelpe dem.

Tidligere i år hadde representanter fra Oslo bispedømme et møte med kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese (GK) for å se på kirkens kommunikasjonsutfordringer. GK mener Dnk står overfor tre utfordringer:

1. Kirken tror ikke på sin egen historie.

2. Kirken er fraværende i samfunnsdebatten. Det er mangel på profiler som kan ta debatten.

3. Religion er viktig i samfunnet, samtidig som Dnks medlemstall synker.

Det var GK sitt eget initiativ å se på kirkens utfordringer. Kommunikasjonsbyrået skal ha hatt et internt opplegg der de valgte seg ut en drømmekunde. Det ble Den norske kirke (Dnk).

LES MER: Kirkens egne kommunikasjonsfolk er positive til bidrag fra Geelmuyden Kiese

Tror ikke

– Vi har mål om å få en mer offensiv mediestrategi. Ønsket er at bispedømmets arbeid skal bli mer synlig. For kirkens mål og budskap er kommunikasjon uhyre viktig, sier Johannes Ek Reindal, kommunikasjonsrådgiver i Oslo bispedømme.

Denne uka møtes han og resten av kirkens kommunikasjonsarbeidere på Kirkens hus i Oslo for å dele erfaringer og kunnskap med hverandre. Selv om Oslo bispedømme ikke har hatt mer kontakt med GK, synes Reindal funnene deres er interessante, og får støtte av Gard Sandaker-Nielsen, leder av Oslo bispedømme og Åpen folkekirke.

– Jeg tror det er mye læring i å prøve å forstå hva folk som lever av å gi kommunikasjonsråd, mener er utfordringene våre. Det er interessant – og tankevekkende - at de ikke synes at kirken tror på egen fortelling, sier Sandaker-Nielsen.

Reindal tror GK prøver å si at så lite som man markedsfører og legger frem kirkens budskap i dag, så virker det som man ikke tror på det.

– Det er jeg delvis enig i. Man trenger ikke lenger unnskylde seg for å ha et religiøst ståsted.

LES OGSÅ: Bevilger 81,5 millioner til gjennomføring av kirkevalg

'For forsiktig'

Verken Sandaker-Nielsen eller Reindal synes det er overraskende at GK mener kirken er fraværende i samfunnsdebatten. De tror at kirken med fordel kan bli enda mer aktiv på dette området.

– Mange har ikke lenger basiskunnskap om Bibelen og hva kristen tro er for noe. Vi må derfor ta trosopplæringen ut i nye kanaler for å nå enda flere. Når folks bruk av teknologi endres og nye kanaler tas i bruk, kan ikke kirken holde seg unna. Vi må være tilstede der folk er, mener Sandaker-Nielsen.

Han foreslår Snapchat, YouTube og Facebook live som virkemidler kirken bør ta i bruk.

Trond Blindheim, dosent ved Høyskolen Kristiania, peker på at Dnk har mistet viktige arenaer for å dele budskapet sitt, slik som skolen. Han sitter igjen med inntrykk av at kirken derfor virker «paralysert og handlingslammet» og «har nok med seg selv».

– Kirken har samme problem som Sylvi Listhaug. De snakker til sine egne blodfans. Jeg har kristne Facebook-venner, og de bruker gjerne det som arena for å dele troa si, men det er en arena preget av autokommunikasjon.

Blindheim mener Dnk har et mye større potensial enn det de bruker, og etterlyser som GK, flere synlige profiler.

– Kirken er for forsiktig. Det er en del fargerike kirkefolk som burde vært trukket mer inn i de debattene som handler om livet i vid forstand. Kirken har hatt det domenet som sitt felt. Alle bransjer må ha sterke meningsbærere som kaster seg inn i debatter. Det er folk som spissformulerer seg som får oppmerksomhet.

LES MER: Stemte nei til listevalg

Kirken er kunde

Blindheim mener kommunikasjonsbyråer kun bør brukes i forbindelse med spesielle eventer, ikke på generell basis.

– Dette burde kirken sette seg ned og finne ut av selv.

GK ønsker ikke å uttale seg om saken da de har vunnet en anbudsrunde og nå jobber for kirken i forbindelse med kirkevalget 2019. «Det er kunden som må uttale seg», skriver seniorrådgiver Geir Ove Harnes i en SMS.

Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, bekrefter at de skal samarbeide med GK i forbindelse med kirkevalget, men sier de fortsatt er helt i startfasen av planleggingen.

– Å få betraktninger utenfra, er morsomt og inspirerende i seg selv. Jeg synes de har interessante tanker rundt kirkens kommunikasjon, og det er helt vanlig at større offentlige institusjoner bruker byrå i enkelte sammenhenger. Det har også Dnk gjort ved tidligere kirkevalg.

Potensial

Hun understreker likevel at kirken har stramme budsjett, og sjelden benytter eksterne byråer. Tidligere i år skrev Vårt Land at Kirkerådet har søkt om 85 millioner kroner til å avholde kirkevalg i 2019. Dybvig forklarer at de er pålagt en rekke formelle krav til hvordan valget skal gjennomføres, både rent teknisk, med valgkort som sendes alle medlemmer, og en rekke andre elementer.

– Hva som til slutt vil bli øremerket kommunikasjon, er først klart når vi kjenner totalbudsjettet og har kommet lenger i planleggingen. Vi vet ikke ennå hvor mye GK vil koste, og egentlig har vi ikke budsjetter til å bruke mye penger på dette.

– Hva kan GK bidra med som ikke kirkens egne kommunikasjonsarbeidere kan?

– God strategisk kommunikasjon krever også høy bevissthet på hva vi bruker penger på, blant annet fordeling mellom intern kompetansebygging og fast ansatte versus kjøp av tjenester. Noen ganger trenger vi en enda bredere vifte av ulike fagligheter og kunnskaper som et kommunikasjonsbyrå kan tilby, og som vi ikke nødvendigvis har i eget hus.

LES OGSÅ: – Kirken må be om mindre penger

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter