Klagestorm mot kors

24. mai 2017 ble det satt opp et kors på taket av Metodistkirken på Bjølsen i Oslo. Allerede ­samme dag klaget en nabo til kommunen: «Korset dominerer utsynet fra de omkringliggende bygningene, spesielt i fra høytliggende etasjer», skriver klageren.

Korset er også lyssatt, noe flere naboer reagerte på utover vinteren. Størrelsen på korset er ikke dokumentert hos plan- og bygningsetaten. Klagerne anslår at det er mellom tre og seks meter høyt.

– Kors er helt naturlig

Metodistkirken har hatt et kors på taket siden den ble bygget på 1950-tallet, men for ti år siden måtte det tas ned på grunn av råteskader. Pastor Steinar Hjerpseth sier til avisen Dagen at han ikke ventet reaksjoner på det nye korset.

– Jeg tenker at vi lever i et samfunn hvor det er ytringsfrihet. Oslo er en stor by. Vi er nødt til å akseptere at her finnes det alt mulig, og kors på hustak er helt naturlig. Det finnes også mange andre religiøse utrykk, så jeg ser ikke helt det spesielle med det, sa han til avisen i januar i år.

Han forsto likevel at naboene kunne oppleve lyset som forstyrrende og kirken har siden dimmet lyset ned. Naboene mener dette ikke er nok. Den siste klagen kommunen har fått på korset, ble sendt inn i juni i år.

«Torturredskap»

Mange av klagerne framhever lyset som mest sjenerende, mens andre ­synes korset er problematisk som religiøst symbol i nærmiljøet.

«Jeg vil gjerne ha meg frabedt en slik enorm reklameplakat for en ideologi som jeg mener hører fortiden til», skriver en klager.

En annen skriver: «For en som for lengst har tatt avstand fra ­religions tragiske påvirkning av menneskers liv, er dette en form for reklame jeg veldig gjerne vil være uten. Vi har religions­frihet i Norge, og det betyr at jeg ikke skal behøve å påtvinges lys­reklame i form av et tortur­redskap fra jernalderen.»

En tredje klager mener det er «forstyrrende og føles litt invaderende å måtte bli minnet på andre menneskers trosretning hver gang man skal skue utover kvelds- og nattehimmelen mot Holmenkollen.»

Lys og lyd

Førstelektor ved Høyskolen i Kristiania, Karl Fredrik Tangen, tror folk reagerer sterkere på religiøse symboler enn reklame. Han trekker fram den store Freia-reklamen på Egertorget i Oslo sentrum som et eksempel.

– Den hyler veldig, men ingen vil fjerne den. Det har riktignok mye med nostalgi å gjøre.

– Hvorfor reagerer man mer på et kors?

– Religioner forstås som et symbol på moralsk overlegenhet: «Vi har skjønt det, dere tar feil.»

Tangen tror et kors på taket hadde vært mindre problematisk før, hvis for eksempel statskirken eller et bedehus hadde satt opp et lysende kors for femti år siden.

– Men når man får et samfunn der det er mer strid om hvilke religioner og symboler som skal gjelde, blir det mindre akseptabelt. Det er det samme om det er et bønnerop fra en moské eller et kors på en kirke. Lyset og lyden når lenger ut enn byggets grenser. Det blir påprakking.

Pålegg

Nå har kommunen vedtatt at det nye korset ikke kan ses på som en tilbakeføring til hvordan korset til Metodistkirken var tidligere. Det er på grunn av ny materialbruk og lyssettingen. Dermed må det nye korset tas ned eller kirken må søke om tillatelse til å sette det opp. Vårt Land fikk ikke tak i pastor ­Steinar Hjerpseth for kommentarer søndag.