Nyheter

– Er nødt å komme i ­økonomisk balanse

Revisor er bekymret for Normisjons økonomi. – Vi kommer ikke til å gå konkurs, svarer generalsekretær.

– Hvis Normisjon fortsetter slik de har gjort til nå, vil de ­kunne være konkurs om to år, sier Geir Haaland. Han er statsautorisert revisor og universitetslektor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.

Vårt Land skrev i sommer om Normisjons økonomiske problemer. I 2017 gikk organisasjonen med 23 millioner i underskudd. De siste tre årene er det samlede underskuddet 50 millioner kroner. Konsernregnskapet ­viser 100 millioner kroner i underskudd i samme periode.

I denne månedens utgave av Normisjons medlemsblad, ­Agenda 3:16, er den ­økonomiske situasjonen hovedtema. Geir Haaland har gått igjennom treårsregnskapet på vegne av medlemsbladet.

– Det er alvorlig at de har brukt opp så mye av egenkapitalen på en treårsperiode. Nå har de 60 millioner kroner i egenkapital, og det er det de har å rutte med om ikke de kan selge eiendommer med gevinst. Selv når man rydder regnskapet for ­særskilte forhold, som avviklingen av ­VIVO-kjeden, er ­Normisjon ­likevel på minussiden, sier Haaland til Vårt Land.

I tillegg til en sterkt redusert egenkapital, vil Normisjon ­kunne slite med en likviditetsutfordring, mener Haaland.

– Når man går såpass mye i minus over lengre tid, vil det ­etter hvert kunne bli vanskelig å betale løpende utgifter. For å snu utviklingen må nedgangen i inntekter snus og kostnader holdes under kontroll, sier han.

Må først analysere

Generalsekretær Anne Birgitta Lang­moen Kvelland sier til Vårt Land at Normisjons nye landsstyre skal begynne å diskutere hvilke tiltak som må gjøres for å bedre situasjonen når de møtes i september.

– Tiltakslisten er ennå ikke klar, men vi må kutte alle ­steder, både i Norge og i utlandet. Men Normisjon vil ikke gå konkurs om to år. Vi er en solid organisasjon med stor eiendoms­masse sentralt, sier Kvelland til Vårt Land.

Konsulentdrift

Geir Haalands gjennomgang av regnskapet ­viser at Normisjons bruk av konsulentutgifter har økt kraftig, fra 3,5 millioner i 2015 til 11 millioner i 2017. I 2017 ble det for eksempel brukt konsulenter i arbeidet med å styrke fellesskaps- og identitetsfølelsen i organisasjonen. Ettervirkningene etter sammenslåingen av Indremisjonsselskapet og Santalmisjon i 2001 – to ulike organisasjoner med ulik kultur og visjon – er fortsatt merkbare i Normisjon.

– Utgiftene til identitetsprosessen utgjør en svært liten del av konsulentutgiftene: et par hundre tusen i 2017. Bytting av data­base og revisjonsutgifter har imidlertid vært større utgifter, sier Kvelland.

Hun peker på en rekke særskilte forhold som har ført til ­underskudd de siste årene:

– Konkursen i VIVO kostet oss dyrt. Et annet eksempel er 8 ­millioner i gaver til jordskjelvofre i Nepal som ble utgiftsført i 2017, men som ble samlet inn i 2015, sier Kvelland.

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter