Nyheter

Mener anbudsmareritt kan unngås

Anbudsreglene gjorde at kirken i Tingvoll så seg nødt til å bruke en tilbyder som gjorde uopprettelig skade. Eksperter foreslår i stedet å utvikle egne byggmiljøer.

Bilde 1 av 2

Lovbrudd som det i Tingvoll, der selskapet Kulturminnecompagniet ble dømt for uopprettelig skade på steinkirken fra 1100-tallet, er en konsekvens av anbudspraksisen, mener Jon Bojer Godal. Han har i mange år formidlet håndverkstradisjoner og kunnskap om gamle teknikker, og mener praksisen der arbeid på kirker med verneverdi legges ut på anbud, er en trussel mot norsk bygningsarv.

– Jeg mener det er en feiltolkning av lover som gjør at kirkelige fellesråd føler seg presset til å legge arbeider på verneverdige kirker ut på anbud. Det er faktisk i strid med kulturminneloven, sier Godal.

LES OGSÅ: Håndverksmiljø er bekymret

Bundet

Kirkeverge i Tingvoll, Marit Linberg, forteller at Tingvoll kirkelige fellesråd ønsket å velge en annen aktør enn Kulturminnecompagniet, men så seg bundet av anbudsreglene.

– I anbudsprosessen var det firma med bedre dokumenterbar kompetanse enn Kulturminnecompagniet, og som vi derfor gjerne skulle valgt. Men fordi Kulturminnecompagniet hadde priset seg så lavt, kom de likevel ut med best poeng i anbudsprosessen, sier hun.

Nordmøre tingrett konkluderer i dommen med at Kulturminnecompagniets skyld i skadene som ble påført kirken, ikke kan regnes som liten. I dommen heter det at det «sviktet på flere steder i vurderingene av så vel bruk av mannskap, metoder og utstyr». Etter en samlet vurdering av skadeomfanget, kirkens verdi som kulturminne og den utviste skyld, fant retten at det forelå «særdeles skjerpende omstendigheter».

Retten slår også fast at selskapets omdømme som seriøs aktør innen kulturminnerådgivning, konservatortjenester og tradisjonshåndverk på kulturhistoriske bygninger er blitt betydelig svekket. Likevel har Kulturminnecompagniet vunnet anbud på nye arbeider på kulturminner.

Les mer: Firmaet er dømt for å påføre uopprettelige skader på middelalderkirke. Nå skal de restaurere en ny

Noe mer enn bygg

I kulturminneloven heter det om kulturminner at det er «et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet». Å restaurere kulturminner krever noe mye mer bygningsarbeid. Ifølge Godal er i prinsippet ethvert arbeid på et bygg som er erklært verneverdig, å regne som forskning.

– Om dette ikke er grunnholdningen, risikerer vi at viktig kildemateriale blir fjernet eller ødelagt, sier Godal.

Som eksempel nevner han at takspon på stavkirkene forteller andre ting og til dels mye mer når de er tatt av kirkene enn når de er på. Likevel blir ifølge Godal spon som blir tatt ned under restaurering, sett på som avfall, og kastet eller solgt som suvenirer.

– Jeg har til gode å ikke oppdage noe unikt og spennende på de byggene jeg har vært med på. Alle har vært med på å fylle ut hvite flekker i det bygningshistoriske kartet vårt og ofte på overraskende måter, sier han.

Nasjonal bygghytte

Godal mener at det trengs en større endring i hvordan man innretter restaurering og reparasjon av bygningsarven. Han viser til at tidligere direktør i Kulturminnefondet, Jon Suul, for flere år siden lanserte en idé om å etablere bygghytter, miljøer med verksteder, håndverkere og fagfolk med ulike spesialiteter. Godal støtter ideen, og mener Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) er et godt eksempel. NDR ble opprettet i 1869 for å bygge opp igjen Nidarosdomen.

– Det kan være naturlig å tenke seg at det for kirkenes del ble opprettet en bygghytte i hvert bispedømme, sier Godal.

Han understreker at et langsiktig perspektiv er viktig, og noe av det som har gjort det mulig for NDR å utvikle en høy kompetanse.

Spennende idé

Øystein Dahle, direktør for kirke og samfunn i KA, er åpen for på sikt å finne andre måter å innrette reparasjoner og restaurering av verneverdige kirker på. KA er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Han understreker at for øyeblikket må de kirkelige fellesrådene følge regelverket for offentlige anskaffelser. Selv om Den norske kirke ikke lenger er en del av staten, kommer finansieringen i hovedsak fra offentlige midler.

– Vi møter ofte en misforståelse om at man med anbud er nødt til å velge det billigste. Man kan vektlegge sterkere spesielle hensyn, kompetanse, erfaring og faglighet som trengs ved arbeid på verneverdige kirker. Men det er krevende og de fleste vil ha behov for ekstern hjelp og bistand, sier Dahle.

Han mener at det å legge ansvaret for verneverdige kirker til en nasjonal bygghytte i tilfelle må gjøres over tid, fordi man må bygge opp et fagmiljø.

– Jeg er positiv til et forslag om at Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider kan få et utvidet ansvar som fagmiljø for middelalderkirker i stein. KA arbeider for et statlig bevaringsprogram for middelalderkirker. Da kan denne ideen være et viktig bidrag for å styrke fagmiljøet på området, sier Dahle.

Harald Ibenholt hos Riksantikvaren mener at det vil variere fra prosjekt til prosjekt hva som mest handler om ren istandsetting, og hva som innebærer forskning.

– Forslaget til Godal er interessant, men kan nok slik situasjonen og økonomien er i dag, være et unntak, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter